Annonse
00:00 - 10. mars 2017

«Det ble gjort lydopptak uten at vi visste det.»

Etikeren svarer.

Annonse

Til etikeren. Jeg arbeider i en mellomstor bedrift der jeg tidvis jobber alene, noen ganger i ulike team etter arbeidsoppgaver og interesser. Et av disse teamene består av sju ansatte, en mellomleder og en leder. Oppgaven vi har fått er å utvikle nye arbeidsstrategier, noe jeg ser fram til. Vi startet opp med et seminar, og det var gode diskusjoner og godt arbeidsklima. Dessverre ble både leder og mellomleder syke, men vi fikk tillit til å arbeide videre på egen hånd. Det ble tatt bilder av prosessdokumenter, og på et tidspunkt ble det i en bisetning spurt om vi skulle gjøre lydopptak av diskusjonene, noe jeg og en annen ikke synes var nødvendig. Det er litt uklart hvor mange som hørte spørsmålet. Prosjektlederen fikk alle dokumenter, og gjorde så en oppsummering for teamet noen uker etter. Under presentasjonen ble det sagt: «Som jeg hørte på lydopptaket var det gode diskusjoner […] Ops, var det hemmelig?» Det viste seg da at det var gjort lydopptak uten at vi fikk vite det. Det ble dårlig stemning der og da, men lederen valgte å gå videre i møtet uten å kommentere. Rett etter møtet skrev jeg e-post til lederen om at jeg opplevde dette som ugreit, selv om jeg forsto at det var gjort «i beste mening». Jeg fikk raskt e-post tilbake om at dette skulle ikke gjenta seg, selv om det var gjort i beste mening. Kort tid etter det fikk jeg e-post av den som hadde utført lydopptaket, «la seg flat» og var «fryktelig lei seg». Det var gjort et tretti minutter opptak, men de hadde angivelig kun lyttet til to minutter. Selv er jeg sint. Jeg har ikke lyst å godta at det ble gjort, men på vår arbeidsplass er vi alle «en stor familie». Jeg føler meg krenket, men klarer ikke å plassere sinnet mitt. Må jeg godta unnskyldningen? Bør jeg trekke meg? I utgangspunktet var det et prosjekt jeg gledet meg til å være med på.
Sint og sårbar arbeidstaker

 

Etikeren: Nei. Det å gjøre lydbåndopptak av interne diskusjoner uten at alle deltakere er tydelig og klart informert på forhånd, er uholdbart fra enhver synsvinkel. Et lydspor kan gjøre den samme uskyldige jobben som en notatblokk, men opptak som ikke er kjent og godkjent på forhånd av dem som viser kortene på møtet, tjener en usynlig møtedeltakelse som sikrer seg med noe midt imellom overvåkning og avlytting.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse