Annonse
00:00 - 10. februar 2017

«Hva tenker Etikeren om byråkratisering?»

Etikeren svarer.

Annonse

Til Etikeren. Jeg har drevet et utfartssted og selskapslokale i Drammensmarka siden 1993, har åpent i helgene og leier inn hjelp ved behov. På disse snart 25 årene har det skjedd store forandringer hva gjelder krav fra det offentlige. Jeg kan nevne innføring av HMS (helse, miljø, sikkerhet) og flere internkontroller – systemer som for eksempel vedrørende mat (med smil/ sur munn), alkohol, bygning, brann og el.-anlegg, samt flere pålagte kurs, innføring av arbeidsbok og betydelige endringer i regnskap og betalingssystemer. Ordninger som er så detaljerte at jeg i dag bruker mer tid til dette enn selve jobben som vert. For 25 år siden brukte jeg kanskje bare 10 til 20 prosent på tilsvarende ordninger. Jeg gjør det meste selv, har svennebrev som tømrer og også en lang utdannelse fra universitetet. Ved en byggesak nylig måtte jeg ha profesjonell hjelp for å kunne klare å fylle ut søknaden. Min erfaring med byråkratiet gjennom disse årene har vært en endring fra å være noe mer løsningsorientert mot brukerne til nå å ha mer fokus på kontroll, utredninger og å finne opp løsninger rettet mot å tette «huller» i det byråkratiske systemet. Hvordan ser du på denne utviklingen idehistorisk og etisk?
Magne Bergland

 

Etikeren: Problemet er velkjent, men likevel så omfattende at det er vanskelig å tenke seg alternative løsninger. Hovedsakelig er spørsmålet vel av politisk og økonomisk natur, men det berører i aller høyeste grad forestillingen om hva man kan tillate seg i et «fritt» samfunn hvor ytre kontroll har fortrengt de fleste moralske normer og appeller. Allerede i 1950 skrev David Riesman om overgangen fra ytrestyring og indrestyring som sosial ordensmakt. Samfunnet ligner stadig mer på en trafikkmaskin, en rundkjøring hvor ingen avvik tolereres. Man blir ikke bare overvåket fra kontrolltårnet, men vi sørger villig for at alle andres frihet ikke overstiger vår egen. All individuell oppfinnsomhet belønnes med et kræsj. Det som siden er skjedd med det moderne og ettermoderne samfunnet, har bekreftet tendensen til å forvandle normer til juridiske styringsinstrumenter i hendene på et byråkrati som har som spesialitet å levere detaljkontroll av alle livsområder. Selvangivelsens appell til ære og samvittighet er redusert til en vits, fordi det offentlige forlengst vet langt mer om deg enn du selv vet.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse