Annonse
00:00 - 16. desember 2016

Teknologievangeliet

Annonse

Julen nærmer seg med stormskritt, og selv om troen ofte er heller lunken, finner mange fortsatt frem evangeliene. I Morgenbladet fredag 9. desember leses det fra et annet evangelium. Innen teknologioptimismen brenner troen sterkt, og profetene er i levende live. Denne gangen vil de selge talegjenkjenning. Målet er intet mindre enn å erstatte tastaturet. Under overskriften «Adjø tastatur» får profetene forkynne, og kritiske stemmer kommer bare så vidt til ordet mot slutten. Talegjenkjenning kan meget vel komme til nytte etter som kvaliteten øker. Å lese inn korte beskjeder, som sms-er, er det trolig utmerket til. Med mindre man sitter på bussen. Teknologien har også problemer med støyende miljø. Likevel, skulle et ord eller to bli feil, får man seg i hvert fall en god latter. Videre er denne type meldinger er jo ofte personlige, og ikke alle ønsker at hele bussen skal høre innholdet.

Når det gjelder viktigere tekster, er situasjonen en annen. Kompetente maskinskrivere skriver fortere enn de kan snakke, dersom de må snakke sakte og tydelig. De har ikke automatisert enkeltbokstaver, men kan skrive ord, setninger og avsnitt uten å tenke på hvilke knapper de skal trykke på. De gjør få og små feil, i motsetning til talegjenkjenning, som fort kan endre meningen i en hel setning. Det er dette som skaper flow, tastaturet er ikke et hinder.

Stemmer er en av de mest distraherende lydene vi mennesker kan høre.

Tar maskinen feil, må man redigere. Det må man egentlig uansett, da setninger sjelden kommer perfekt formet. Å se en setning foran seg gir et annet perspektiv enn å bare ha den i hodet. Tekstproduksjon består rett og slett av mer redigering enn skriving. Tenk deg å redigere en tekst ved å forklare akkurat hvilke endringer du vil gjøre, uten å peke eller markere i teksten. Dette er en tungvint oppgave, og det skal mye til at det ikke blir enda mer klønete når det er en maskin som skal ta i mot forklaringene.

Hurtigtaster blir også nevnt i artikkelen, som et problem. Lagring, formatering, produksjon av tabeller og innsetting av illustrasjoner er alle prosesser det er godt å slippe å forklare for maskinen. I stedet kan man enkelt og greit kan gjennomføre med et par-tre tastetrykk.

Dessverre sitter de fleste som skriver, i kontorlandskap. I artikkelen blir innlesing av tekst sammenliknet med klikkingen av taster. Dette er ganske søkt. Lydnivået av en mengde stemmer blir nødvendigvis mye høyere. Enda verre: stemmer er en av de mest distraherende lydene vi mennesker kan høre. På det nåværende tidspunkt forstyrrer det også talegjenkjenningsmaskinene.

De praktiske problemene lar seg kanskje løse på sikt, men andre problemer vil gjenstå. Det skrevne ord er et annet medium enn det talte. Skriftlig språk er annerledes enn muntlig. Å uttrykke skriftlig språk gjennom tale er ikke naturlig, diktering er et fag som må læres, akkurat som touch-skriving. Alternativet er at muntlig språk overtar for skriftlig, også i skrift. Det er vanskelig å se for seg hvordan dette skulle gå til uten å miste både presisjon og rikdom i språket.

Kjetil Raaen er førsteamanuensis i Informatikk Westerdals – Oslo ACT.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»