Annonse
00:00 - 16. desember 2016

Sigve Indregard: Skoleskutas kurs

Det kan være vår feil at knøttet gråter, skriver Sigve Indregard.

Annonse

Resultatene fra Pisa-undersøkelsen for 2015 ble presentert forrige uke. De faglige resultatene var svakt bedre, og stadig litt over gjennomsnittet for rike land. Ingen overraskelser der. Men undersøkelsens mest interessante data finnes alltid i spørsmålene som fjortenåringene fyller ut, om livet, skolen og hjemmet. Som Aftenposten har trukket frem denne uken, har det vært en kraftig, negativ utvikling i flere indikatorer på trivsel i norske skoler. I Pisa 2003 meldte 9 prosent av fjortenåringene at de ikke passer inn på skolen, mens i Pisa 2015 var det 17 prosent. 7 prosent var ensomme før, mot 14 prosent nå. 6 prosent følte at de ble holdt utenfor før, mens 12 prosent føler det nå.

 

Dette er ekstra interessant i Norge, for mellom disse to kullene går det en klar, politisk grense: Skolereformen Kunnskapsløftet ble innført fra 2006, akkurat i tide til at elevene som nå har nådd Pisa-alder fikk begynne på skolen. Den gang da var alle partiene enige om at skolen måtte konsentrere seg om kjernen, og kjernen skulle være kunnskap, læring, grunnleggende ferdigheter og fag. På seminarer, i artikler og stortingsmeldinger ble det lagt frem data som viste at kos og trivsel ikke henger sammen med læring. Det hele skulle understøttes av en styringsreform der skolen fikk mer ansvar for prestasjon, og staten skulle måle dette nøyere. Det var et klima der et ord som «koseskole» kunne bli et politisk skjellsord.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«En antroposentrisk etikk sier at vi har moralske plikter bare overfor mennesker.»