Annonse
00:00 - 16. desember 2016

Revidert flyktningregnskap

Flyktninger bringer ikke med seg så mange familiemedlemmer som fryktet.

Til Norge: En mann triller ei jente over grensen fra Russland til Storskog grensestasjon utenfor Kirkenes i fjor høst. Regjeringen fryktet at familiegjenforeninger og «ankerbarn» ville doble antall flyktninger, noe tallknuserne i SSB nå har grundig avvist. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
Annonse

Innvilget opphold

Fra 2006 til 2015 var det 213 000 familieinnvandrere, 192 000 arbeidsinnvandrere og 61 902 flyktninger som fikk opphold i Norge.

Kilde: SSB

Da regjeringen i vinter foreslo innstramninger i reglene for familiegjenforening, sto det i Justisdepartementets høringsutkast at den opprinnelige flyktningstrømmen kunne legge grunnlag for en innvandring av familiemedlemmer som kunne bli «enda større». Regjeringen fryktet å få dobbelt så mange afghanere og syrere til landet som de opprinnelig hadde sagt ja til. Da anslaget møtte kritikk, medgikk innvandringsminister Sylvi Listhaug at påstanden om dobling ikke hadde rot i fakta.

Fakta var også omdiskutert da ministeren, for å begrunne innstramninger i reglene for mindreårige flyktninger, viste til bekymringen for såkalte «ankerbarn», altså at foreldre sender et barn i forveien, slik at det kan få innvilget opphold som «enslig mindreårig» og foreldrene selv kan følge etter gjennom familiegjenforening.

 

Én blir aldri to. Nå har SSB regnet grundig på saken. Tallene ble presentert da byråets magasin, Samfunnspeilet, lanserte et temanummer om flyktninger denne uken. Minja Tea Dzamarija og Toril Sandnes i Seksjon for befolkningsstatistikk har studert tallene for familiegjenforening for alle flykningene som kom til Norge mellom 1990 og 2015.

De finner at det kom 0,32 familiemedlemmer per flyktning. Men flyktninger har ikke rett til gjenforening de første årene. Derfor hadde Dzamarija også sett nærmere dem som hadde fem års botid eller mer i Norge. Hvor mange familiemedlemmer har disse hentet til landet? For denne gruppen øker forholdstallet til 0,37 familiemedlemmer per flyktning. «Tidsaspektet har noe å si for familieinnvandring. Likevel er vi aldri der at én person blir til to», sa Minja Tea Dzamarija da hun presenterte tallene.

Tidsaspektet har noe å si for familieinnvandring. Likevel er vi aldri der at én person blir til to.

Minja Tea Dzamarija, SSB

Men hva om også de nye familiemedlemmene ber om familiegjenforening, og at disse igjen henter nye familiemedlemmer? Hvor mange blir det da for hver «opprinnelige flyktning»? Når Dzamrija legger sammen familiegjenforening fra første til tredje ledd for flyktninger med mer enn fem års botid i Norge, finner hun at hver flyktning i snitt medførte 0,4 personer i familiegjenforening. Dette er fortsatt betydelig lavere enn både regjeringens frykt for «dobling» og NRKs flyktningregnskap fra i fjor, som anslo 0,7 familieinnvandrere per flyktning som fikk innvilget opphold.

Men Dzarmarijas beregninger viste at variasjonen mellom flyktninggrupper er stor: For somaliere med mer enn fem års botid, summerer familiegjenforening i første, andre og tredje ledd seg til 0,81 familiemedlemmer per opprinnelige flyktning. «Her er det nesten snakk om én som blir til to», sa Dzamarija.

For syrere med mer enn fem års botid i Norge, er tallet 0,46. Men denne gruppen er veldig liten. De fleste syrene har kommet de siste årene. De 8000 syrerne som nå bor i Norge, hentet i første halvår i år 1377 familiemedlemmer til Norge gjennom familiegjenforening.

Hva så med «ankerbarna»? Dzamarijas tall viser at de enslige mindreårige skiller seg ut ved at de får svært få personer gjennom familiegjenforening. Bare én av ti enslige mindreårige henter ett eller flere familiemedlemmer til landet. Enslige mindreårige flest forblir altså nettopp det: alene. I snitt har de enslige mindreårige som kom mellom 1990 og 2015, hentet 0,16 personer ved hjelp av familiegjenforening.

 

Innvilget opphold: Fra 2006 til 2015 var det 213 000 familieinnvandrere, 192 000 arbeidsinnvandrere og 61 902 flyktninger som fikk opphold i Norge.

Innvandrere flest flykter ikke. SSBs temanummer viser også at flyktningene og deres familiemedlemmer utgjør en stadig mindre del av innvandrerne som kommer til Norge. På 1990-tallet utgjorde flyktninger og deres familiemedlemmer grovt sett 45 prosent av den totale innvandringen fra land utenfor Norden. Men i løpet av 2000-tallet har andelen falt til under 20 prosent. Selv i flyktningkriseåret 2015 utgjorde flyktninger og deres gjenforente familiemedlemmer bare litt over 25 prosent av det totale antallet innvandrere til Norge fra land utenfor Norden.

Årsaken er at det er blitt stadig flere andre innvandrere: arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa og Asia, nordmenn som henter ektefeller i utlandet.

Ja, selv innen undergruppen familiegjenforening utgjør dem som blir gjenforent med flyktninger, bare 20 prosent av totalen, påpekte Dzarmarija. Resten består av nordmannen som henter ei kone fra Russland eller Filippinene, polakken som henter familien sin til Norge, utenlandsstudenten som forelsker seg i Canada og tar med kjæresten hjem, eller den nyutdannede tannlegen som henter ektemake fra landet foreldrenes kom fra som arbeidsinnvandrere.

En titt på UDIs statistikk for de siste årene bekrefter bildet: I 2014 var Somalia, Filippinene og India de landene det kom flest personer på familiegjenforening fra. I 2015 var det Somalia, Filippinene og Thailand. Hittil i år har familiegjenforening fra Somalia falt, Syria sender flest. På de neste plassene ligger Thailand, Eritrea, India og Filippinene.

Flyktningstatistikken er altså i ferd med å bli en stadig mindre del av innvandringsstatistikken. Asylpolitikken styrer en stadig mindre del av innvandringsstrømmen sammenlignet med EØS-avtalen, norske arbeidsgiveres behov for arbeidskraft fra resten av verden og norske borgeres partnervalg.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse