Annonse
00:01 - 27. desember 2016

På dypt vann i Angola

Hvordan endte en plattform på Haltenbanken opp på Angolas pengesedler? Og hvordan endte Statoil opp med å betale 420 millioner til et forskningssenter som ikke eksisterer?

Valuta: Da Angola fikk nye pengesedler i 1999, ble 50-kwanzaseddelen prydet med en norsk oljeplattform. Foto: Christian Belgaux
Annonse

Et stykke nedover langs kysten sør for Angolas hovedstad Luanda, ligger et tettsted kalt Sumbe. Hundre portugisere skal ha steget i land her i 1768, for å grunnlegge utposten Novo Redondo, et forsvarsverk mot britiske og franske sjørøvere som forstyrret deres slaveeksport.

En sen ettermiddag i juni 2015 kjører jeg rett forbi skurene som utgjør tettstedet, nesten uten å legge merke til dem.

Det er ingenting å legge merke til i Sumbe. Men her skal Statoil bruke 420 millioner norske kroner på et utdannings- og forskningssenter. Disse pengene, og dette senteret, har vært gjenstand for flere høringsrunder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Hvordan hadde oljeminister Tord Lien fulgt opp eieransvaret overfor Statoil, ville Stortinget vite. 26. april valgte Kontroll- og konstitusjonskomiteen å avslutte høringen, men varslet samtidig at den ønsket en gjennomgang av hvordan selskap, hvor staten er medeier, gjør forundersøkelser i land som Angola.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.