Evakueringen av sivile og opprørere det østlige Aleppo skulle startet klokken fem onsdag morgen. Men bussene kom tilbake tomme. Det som skjedde etterpå i Aleppos hus og gater var «en fullkommen nedsmeltning av humanitet», ifølge FN-talsmann Rupert Colville. Assads regjeringsstyrker skal ifølge flere rapporter ha gått til angrep på hundrevis av sivile, også kvinner og barn.
Assads styrker, med støtte fra Russland og Iran, har begått brutale krigsforbrytelser de siste dagene. Hva kan gjøres for å redde sivilbefolkningen i krig? FN har apparat for å etterforske krigsforbrytelser. Organisasjonen koordinerer store mengder humanitær hjelp. Men også disse grenene i FN er prisgitt medlemsstatenes taktikkeri. Senest i oktober fremmet Frankrike og Spania forslag om flyforbud for å skåne sivile, men ble møtt av et russisk veto. Allerede her, i terrorbalansen i Sikkerhetsrådet, blir de sivile ofret.
«Er dere helt ut av stand til å føle skam?», tordnet USAs FN-ambassadør Samantha Power i FNs Sikkerhetsråd tirsdag – med pekefingeren rettet mot Assad, Russland og Iran. Men USAs historiske passivitet overfor Assads krigsforbrytelser er et for tydelig bakteppe til at Powers harme får tyngde.
Det var krigsforbrytelser også da Assad angrep opprørere i forstaden Gouta med kjemiske våpen i august 2013. President Barack Obama endte da med å gå tilbake på sin «røde linje» mot bruk av kjemiske våpen, han varslet som kjent sanksjoner, men foretok en u-sving, og sendte spørsmålet til Kongressen der det ble tatt ned. Etter nederlag i Afghanistan og Irak – og en ny hengemyr i Libya – ville ikke USA gripe inn i Syria. Obama ville heller ikke ødelegge sjansen for å fremforhandle en atomavtale med Iran, Assads allierte. En direkte konsekvens av Obamas forståelige krigstretthet var at Assad-regimet – og Russland – lærte én ting: Krigsforbrytelser utløser fordømmelser, men de blåser fort over. De får ingen konsekvenser.
Likegyldighet for sivilbefolkningen gjelder alle parter i krig. En kritisk FN-rapport fra mai i år studerte hvordan amerikanske sanksjoner rammet humanitær hjelp til Syria. Hjelpeorganisasjoner har hatt problemer med å komme til, både i Assad-kontrollerte og opprørskontrollerte soner, ifølge rapporten. Assad og Putin bærer skylden for nedslaktingen denne uken, men det er for enkelt å gjøre dette til et spørsmål om «skam». Både stormakter og opprørere bruker sivile som våpenføde. Opprørsbevegelsene spilte også en rolle i nedslaktingen i Aleppo denne uken. Ifølge FN brukte de sivilbefolkningen som menneskelige skjold og hindret folk i å flykte. Det finnes knapt noen moderat demokratisk opprørsbevegelse i Syria igjen, den som USA lenge støttet med våpen og Norge har støttet med soldater. Opprørerne er redusert eller radikalisert til et nettverk av islamistiske grupperinger.
Henrik Thune, direktør ved Noref (Senter for internasjonal konfliktløsning), understreket her i avisen i sommer at det hastet med å presse Assad til politiske forhandlinger, for å gi flere buffersoner og at områdene mot Tyrkia i nord blir flyforbudssoner. Det er en slik tankegang – rettet mot å skape sivile fredede rom – som må fremmes. Vi har for mye fokus på hvilken side vi skal støtte i militære konflikter, og går inn med våpenstøtte og soldater. I stedet bør vi sette inn alle ressurser på å styrke siviles rettigheter i krig. Det er de sivile som fortjener vår støtte. Når vi ikke klarer dette, faller vi ned i et moralsk og politisk sort hull. Det er der vi er nå.
LL