Annonse

Annonse

00:00 - 16. desember 2016

Gått fra vettet, Morgenbladet?

Shabana Rehman Gaarder mener at Morgenbladet diagnostiserer Amal Aden og andre minoritetsfeminister.

– I Dagbladet spør du: «Har Morgenbladet gått fra vettet?» Hva er du mest kritisk til?

midt i debatten

 

Shabana Rehman Gaarder

  • Stand up-komiker og samfunnsdebattant.
  • Reagerer på Morgenbladets dekning av debatten om Amal Aden i forrige uke.

– Det er mange ting som er kritikkverdige i Morgenbladets oppfølging av Utrops opprinnelige ettergåelse av Amals uttalelser. Det mest graverende er at avisen indirekte diagnostiserer Amal Aden og andre minoritetsfeminister og humanister. Morgenbladets bruk av ordet «ekstrem psykologi» knyttet til hvordan forstå varslerne, er et annet eksempel på at det ikke er samfunnskritikerne, men Morgenbladet som har gått fra vettet.

– Du mener Morgenbladet gir Aden et «jungelstempel», forklar hvordan?

– Jungel-forfatter er min tolkning av at Morgenbladet legger inn sitat fra en anonym kilde om at Amal snakker usant med henvisning til den muntlige somaliske fortellertradisjonen. I stedet for å holde seg til saken og følge opp hennes offentlige utsagn. Dette er drøyt. Jeg mener hele det avsnittet var et stygt fordomsfullt tillegg, som sier at somaliske forfattere kan man ikke stole på. Man kan godt faktasjekke en forfatter uten å vise til somaliske muntlige fortellertradisjoner. Amal er en forfatter og intellektuell som skriver om norske forhold i en sosialkritisk sjanger, i en bestemt fase i norsk-somalisk historie i Norge. Ikke en som sitter rundt bålet og forteller muntlige eventyr i andre tradisjoner.

– Du sier at faktasjekken isolert, ville være i orden. Hvorfor er faktasjekken i orden?

– Det er ikke bare jeg som mener det, det er pressens oppgave å faktasjekke, og følge opp alvorlige påstander om enkeltmennesker eller grupper, påstander som beskriver samfunnet vårt og som krever handling. Både politisk og moralsk. Det er ikke kommet frem hvorfor Amal har valgt å ikke anmelde alle. Det kan like fullt være av hensyn til unge mennesker som har gått over streken og som fortjener en ny sjanse. Det er politiet som er hennes rådgiver og samtalepartner rundt hennes sikkerhetsbilde i disse tilfellene.

Morgenbladet diagnostiserer indirekte Amal og andre minoritetsfeminister og humanister.

– Hvordan vil du beskrive sjangeren Amal Aden skriver i?

– Amal får ikke bare kritikk av bøkene, men for at hun er aktiv ute i samfunnet og debatterer og møter mennesker på skoler og bibliotek. Hun får noe reaksjoner på sin virksomhet som er kritikkverdige, og det er jo sannhetsgraden i disse erfaringene som Utrop gikk inn for undersøke nærmere med sin vulgær-tabloide tilnærming. Jeg leser meg nå opp på Amal Adens forfatterskap og den offentlige debatthistorien rundt henne siden hun debuterte i 2008. Allerede i 2008 ser jeg at den første boken hennes Se Oss, er en blanding av novelle sett fra et barns synsvinkel og sakprosa med fortellerens egne refleksjoner, med tydelig inndeling. Boken ble gjenstand for kritikk og fulgt opp med etterlysning av dokumentasjon. Det eskalarte da Siv Jensen leste høyt fra den i et debattprogram. Politiske motstandere fikk blod på tann og sto nå klare for å skyte på budbringeren og varsleren Amal. Men slettes ikke alle. Både Kristin Halvorsen, Heikki Holmås fra SV og Abid Raja i Venstre ga full støtte til Amal samtidig som de kritiserte Frp på det sterkeste for å slå politisk mynt på varslingen hennes. Aftenposten-journalist Olga Stokke kommenterte allerede den gangen det problematiske ved at generaliseringene i boken ikke hadde kildehenvisninger til dokumenterbare forhold. Men hun gjorde faktisk noe med det, som journalister skal, og tok kontakt med forskere på feltet. De støttet Amals skildringer av miljøet rundt khatmisbrukere og hvordan hele familier led under dysfunksjonelle forhold som resultat av det. Amal varslet om kriminalitet og om omsorgssvikt. Det endte med at hun måtte vitne både for politiet og barnevernet. Dette er ikke folk som lar varslere slippe unna, trusselbildet rundt Amal er derfor komplekst og det følger henne den dag i dag, i tillegg til en truende språkkultur hos de som allerede er rasende på henne for hennes utsagn. Jeg vil nå gå inn i hele den offentlige historien rundt Amals forfatterskap og komme tilbake med en analyse av den.

Annonse