Annonse

Annonse

09:00 - 31. desember 2016

Forbedringskulten

Skjønnhetskirurgien er med på å endre skammens karakter. Skammen knyttes ikke lenger til hvordan jeg er og ser ut, men til det jeg ikke gjør for å forbedre meg. Jeg er, helt og holdent, min egen skyld.

I overkant av 250 000 mennesker, altså fem prosent av Norges befolkning, har per i dag utført kosmetisk kirurgi: inngrep med sikte på å forbedre utseendet hos friske mennesker. Fra en rekke undersøkelser vet vi at forsterket kroppspress og opptatthet av utseende faller sammen med en økning i psykiske lidelser hos unge, i form av angst og depresjon, spiseforstyrrelser og selvskading. I England tester nå 12,6 prosent av kvinner mellom 16 og 24 år positivt for post-traumatisk-stress-forstyrrelse (PTSD); andelen i samme aldersgruppe som driver med selvskading har doblet seg blant gutter og tredoblet seg blant jenter fra 2007 til 2014.

Man behøver ikke være profesjonell aktør – helsesøster, psykolog eller jordmor – for å ha fått med seg at stadig flere norske jenter ønsker seg silikonbryst til 18-årspresang, designerunderliv (fettsuging av venusberg tilbys til en pris som av antireklamehensyn skal være unevnt her) eller en førgravid kropp snarest mulig etter fødsel. Skjønt den vanligste bestillingen er mindre spektakulær: endret nese, rumpe, mage eller pupper. Trenden er tydelig: Den voldsomme økningen i både tilbud og etterspørsel som kirurgene lever stadig bedre av, innebærer en gedigen alminneliggjøring av valget om å oppsøke profesjonelle tjenester for å endre kropp og utseende i forbedrings hensikt. Dermed flyttes bevisbyrden over til de som ikke gjør det de kunne – les burde – ha gjort.

 

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
-50%
Unngå feriehjerne
Hold hodet kaldt med Morgenbladet i sommer
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse

Mer fra Ideer

Jeg vil på det sterkeste tilbakevise at jeg har sendt e-poster som kan virke støtende på Siri Vike.