Begeistrede forskere finner stadig nye måter å anvende CRISPR-Cas9-teknologien på, som gjør det lettvint å klippe og lime i DNA med stor presisjon. Men bak kulissene pågår en intens kamp om rettighetene til teknologien. Forrige uke møttes partene i retten. På den ene siden står Berkeley-universitetet, med forskerne Jennifer Doudna og Emanuelle Charpentier. De var i 2012 de første til å beskrive hvordan man med CRISPR kunne redigere arvestoffet i bakterier. På den andre siden står Broad Institute, et forskningssenter eid av Harvard og MIT. De var, anført av forskeren Feng Zhang, angivelig først ute med å anvende teknikken på mer komplekse celler. I dag sitter Zhang på patentet, til tross for at Doudna sendte inn en søknad flere måneder tidligere. Zhang hadde imidlertid betalt ekstra for rask behandling. Det avgjørende spørsmålet blir trolig om anvendelsen CRISPR i «høyere organismer» enn bakterier er så krevende at det skal regnes som en oppfinnelse i seg selv. Dommen er, ifølge Nature, ventet i løpet av et par måneder.