Annonse
00:00 - 08. juli 2016

«Kan religion diskuteres gjennom logiske resonnementer?»

Etikeren svarer.

Annonse

Kjære Etikeren. Forleden havnet jeg i en diskusjon med en venninne som utviklet seg til å bli ubehagelig for begge parter. Det dreide seg om religion, og min diskusjonspartner ville gjerne bære navnet kristen, selv om hun forfektet en høyst usammenhengende og lite kristen teologi. «Etter døden» finnes, mente hun, men bare himmelen og intet helvete eller noen djevel. Hun hevdet at det finnes gode og dårlige valg, men at de ikke har noen effekt på om et menneske er godt eller dårlig – for det finnes bare gode mennesker. Det var et håpløst foretagende, så jeg spurte henne hvor hun hadde ideene sine fra, siden de ikke stemte overens med Bibelen eller tradisjonen. Jeg regnet med at hun som protestant holdt Bibelen høyt i akt, men det viste seg at jeg tok feil. Hun sa at hun trodde på at Gud var i stand til å iverksette de overnaturlige ting evangeliene forteller om, men at hun ikke trodde på at det var skjedd, fordi det ifølge henne ikke var noen grunn til at det skulle skje. Logikk fremmer som regel sunn og fruktbar diskusjon, men i denne situasjonen virket det ikke slik. Min diskusjonspartner svarte på min argumentasjon ved å vende det døve øret til og skjelle meg ut som «for rasjonalistisk». Jeg ble ganske satt ut av at en ellers så intelligent person, ikke ville forstå enkel logikk: Hvis en kristen er definert som en som tror på det den kristne trosbekjennelsen fremholder, så er en som ikke tror på dette ingen kristen. Siden denne diskusjonen åpenbart ikke brakte noe annet enn ubekvemmelighetens bitre frukt, har jeg i ettertid lurt på om jeg var for streng. En jeg snakket med om dette, mente at mine argumenter i utgangspunktet var dømt til å falle på stengrunn. Jeg anvendte kategorier og logisk tenkning på et område som for min diskusjonspartner hørte til følelsenes verden. 

Hilsen skoleelev

 

Etikeren: Religiøse spørsmål har alltid vært et yndet diskusjonstema. Kanskje nettopp fordi det er så vanskelig å finne forståelser som gjør alle andre mulige forklaringer overflødige. Selvsagt tilhører slike oppgjør delvis logikkens og definisjonenes verden, men like sikkert er at religiøse interesser vil stå og stange – eller smuldre opp i småpartikler – om ikke også følelsene er involvert. Bare det ene eller det andre fører galt av sted. Men også følelsene har en viss logikk, og logikken på sin side er ikke uten gledestunder.

 

Jeg føler den samme motviljen som du gjør overfor nyreligiøst skvalder. Særlig gjelder det når menneskenes medfødte godhet kommer på tapetet. Jeg foretrekker dem som har lest en avis eller to uten å koble ut hjernen fullstendig. På den annen side tar du for lett på det fortolkningsmangfoldet som det faktisk finnes rom for. Det finnes en urskog av kristne konfesjoner som leser både tekstene og historien annerledes enn det du gjør. Noen ganger er det helt spesielle historiske hendelser som har utløst konfesjonell egenart. Andre ganger skyldes nye konfesjoner sosiale endringer som gir de hellige tekstene nye meningsdimensjoner. En sjelden gang er både ordene og de erfaringene som fortellingene vil fange opp, så mangetydige at flere forståelser kan sidestilles med full rett.

 

Derfor må du kanskje være noe forsiktig med å tro at logikken allerede står på din side. De som driver med den slags, kan fortelle at det finnes mange logikker, kanskje til og med flere logikker innenfor det aristoteliske forfatterskapet, som jo er det du sverger til. Derfor kan man ikke beskytte en bestemt skriftfortolknings ufeilbarlighet ved å henvise til en gammel filosofs ufeilbarlighet. Da blir det lett litt for mye ufeilbarlighet på én gang – én sannhet i flere etasjer, så å si. Men det betyr ikke at man har frie hender til å skravle i vei uten hemninger om hva det ene eller det andre egentlig betyr på det religiøse området.

 

Jeg synes at du allerede har fått fornuftig korreksjon av din medelev, uten at denne brukte det nyreligiøse kaoset som referanse. Kritikken av rasjonalismen din og forsvaret for følelsenes plass i tablået over intellektuelle muligheter, må overveies grundig. Å finne dugelige svar på slike spørsmål er ikke noe som skjer over natten.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse