Annonse
00:00 - 10. juni 2016

Gudmund Hernes: Muhammad Ali, den rappkjeftede

Muhammad Ali hadde en makeløs verbal slagferdighet,­ skriver Gudmund Hernes.

Annonse

Bill Clinton fant den forløsende formulering om legenden Muhammad Ali som døde 3. juni: «Det var ikke lett å si om han var bokser eller ballerina!» Boksing er brutalt: Blod kan flyte, atletene kan slås sanseløse og varig skades. Sporten kan også være artisteri i kroppskontroll, som «the Ali Suffle» – og, ja, slagferdighet. Muhammad Ali viste alt dette. Også en makeløs verbal slagferdighet: Som Northug kunne han psyke ut motstandere. Men han brukte den også med full kraft politisk: mot Vietnamkrigen, for borgerrettigheter og likeverd.

 

Selv har jeg ringe erfaring med boksing. Som fjortis ble jeg med i bokseklubben B30, som trente på Svartlamon i Trondheim. Klubben hadde overlevd fra tiden da norsk idrett var klassedelt: B30 hadde tilhørt Arbeidernes Idrettsforbund. AIF ble dannet i 1924 som en motvekt mot Norges Landsforbund for Idrett, et redskap for borgerlig politikk, nært koblet til militærvesenet, og som organiserte streikebryteri. AIF ble en sterk del av det frivillige motsamfunnet arbeiderbevegelsen reiste mot borgerlig bruk av statens makt. Det var lenge før dagens samfunnsvitere trodde de hadde oppdaget noe nytt med begrepet «det sivile samfunn»: I farten glemte de at arbeiderbevegelsens mylder av organisasjoner er det fornemste eksempel på nettopp det. Og på at idrett er politikk.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse