Annonse
00:00 - 15. april 2016

Livet i Hellevika

Hva spiste man i Norges fattigste vik på midten av 1800-tallet?

Skrint: I Hellevika er det så værhardt at fiskerbøndene ikke kunne ha båtene sine der. Foto: Thomas Reinertsen Berg
Annonse

Nord på Lepsøya, der det karrige landskapet åpner seg mot det store og forblåste havet, ligger Hellevika. Navnet bærer bud om et sted der det er rikelig med stein. Det er det også, og kratt, kjerr og en lang skrent – den leder opp til et slakere område som bugner av overflod sammenlignet med vika der nede. Her har det likevel bodd folk i hundrevis av år. «Jeg spørger: Skal det endelig blive ved så slægt efter slægt, at der bor folk på sådanne golde steder og ugjæstmilde strande? Er der nogen nødvendighed og rimelighed i dette?»

 

Fiskehoder. Eilert Sundt var den som spurte. Samfunnsforskeren som ofte befattet seg med de lavere samfunnslagene, allmuen og de fattige, og spørsmålet stilte han i boken Harham. Et Exempel fra Fiskeri-Distrikterne i 1859.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse