Annonse
00:00 - 29. januar 2016

«Bør jeg late som om jeg synes han er morsom?» 

Etikeren svarer.

Annonse

Jeg er en kvinne som går på profesjonsstudiet i psykologi. Noen ganger blir jeg utsatt for seksualisert humor på forelesning. Det er spesielt en mannlig og relativt ung foreleser som stadig kommer med anekdoter fra livet som psykologisk behandler. I disse anektodene blir pasienten alltid omtalt som «hun», og det er ikke måte på hvor psykisk ustabil hun kan være. En gang la han ut om en pasient som kom til timen utfordrende kledd, (han beskrev hva pasienten hadde på seg), og fortalte at han ble så ukonsentrert, fordi han opplevde pasienten som sexy. Dette la han ut om for å belyse at terapeutrollen kan være vanskelig. 

Jeg forstår at det er viktig å se humoren i noe av jobben, det kommer en ikke unna. Men jeg synes det er unødvendig og irriterende at foreleseren, i en undervisningssituasjon, kun fremstiller kvinnelige ekstremtilfeller fra et så åpenbart mannlig perspektiv. Jeg tenker at bak disse anekdotene ligger det et dårlig kvinnesyn som kan legge føringer for hvordan han forholder seg til kvinner generelt sett. Er det jeg som er hårsår og nærtagende på vegne av alle kvinner? Jeg er ihvertfall ikke så opptatt av sex som ham. Bør jeg late som om jeg synes han er morsom? 

 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse