Mustafa Kemal Atatürk (1881–1938) regnes som grunnlegger av den tyrkiske staten, i kjølvannet av det osmanske rikets sammenbrudd etter første verdenskrig. Han var landets president fra 1923 frem til sin død 15 år senere.
Hans store prosjekt var å modernisere landet og å knytte det nærmere Europa. En sekulær statsforfatning, obligatorisk og gratis skole for alle, samt like rettigheter for menn og kvinner ble innført – før mange andre europeiske land hadde det. Atatürk bestemte at det latinske alfabetet skulle erstatte det arabiske, og han forbød det «ueuropeiske» hodeplagget fez.
Atatürk var en autoritær hersker, som bygde en stat hvor militæret skulle sikre at ingen opposisjon kunne true kursen han hadde staket ut for landet. Militærets rolle er blitt amputert i de senere år, i pakt med landets forsøk på å tilfredsstille EUs krav til demokrati. Men selv i dag kan man bli straffeforfulgt dersom man snakker nedsettende om Atatürks minne.
