00:00 - 20. november 2015

Røe Isaksen: Orwell og terroristene

Orwell forsto at en verden i krise ikke kunne reddes av fornuft, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

Illustrasjon: Bernd Pohlenz (Creative Commons 3.0 BY-SA)

Den kraften som i virkeligheten former verden kommer fra følelser – rasestolthet, lederdyrkelse, religiøs tro, kjærlighet til krigen – som liberale intellektuelle på ren autopilot avvskriver som anakronismer, og som de vanligvis har ødelagt så totalt i dem selv at de har mistet all vilje til handling.

George Orwell i artikkelen «Wells, Hitler and the World State»

 

Det er ufattelig. Det er ordene jeg har hørt oftest denne uken.

For to uker siden var jeg i Paris for å diskutere blant annet ekstremisme. En nigeriansk minister fortalte om hvordan fattigdom og nød var Boko Harams viktigste rekrutteringsagenter. Men hva skulle jeg si om radikalismen i Norge? Enn si om de norske konvertittene? Fattigdom og utenforskap er relativt, sa jeg. Vi har programmer for å forebygge radikalisering og styrke demokratiet. Vi må lære folk å leve med uenighet.

Etter nok et terrorangrep i Paris svarte ikke Frankrikes president Hollande med økt satsing på antiradikalisering. Han svarte at Frankrike var i krig og ville slå nådeløst tilbake. Da kom jeg på noe George Orwell skrev om en annen radikal ekstremist for snart 75 år siden.

 

Midt under blitzkrigen mot London skrev Eric Blair – George Orwell – en bokanmeldelse av H. G. Wells’ Guide to the New World. Wells var en av sin tids store stemmer, både som forfatter og politisk aktivist. Han var en intellektuell forkjemper for fornuft, fremskritt og sosialisme. Som ung var han pasifist. George Orwell ble betydelig påvirket av Wells, men bokanmeldelsen var ikke en hyllest. Det var en slakt av hele den fremskrittsoptismistiske, kosmopolitiske elitens verdenssyn i møte med krigen.

 

Kjernen i kritikken av Wells og hans likesinnede var at de hverken forsto fienden eller motstandskampen. Med sin klokkertro på fornuft og avvisning av all irrasjonalitet lullet de seg inn i en tankeverden hvor Hitlers ideologi rett og slett ikke kunne fattes. Det var absurd, hevdet Orwell, å snakke om fremskritt og en verdensføderasjon når verden sto i flammer. De som forsto Hitler, og forsto hva som måtte til for å bekjempe ham, var de som selv hadde opplevd fascisme eller hadde en fascistisk flik (streak) i seg selv. «Alle fornuftige menn er i substans enig i det Mr. Wells sier; men de fornuftige menn har ingen makt, og i for mange tilfeller er de ikke disponert til å ofre seg selv», skrev Orwell.

 

Hitler kunne forføre et land fordi han appellerte til folkets dypeste følelser.

Hitler var ikke simpelthen gal eller en klovn, slik mange intellektuelle mente. Hitler kunne forføre et land fordi han appellerte til folkets dypeste følelser. På samme måte ofret fattige russerne seg, ikke for utopisk sosialisme, men for «hellige Moder Russland».

Hva har hindret England fra å falle det siste året, når bombene har regnet og hele Hitlers krigsmaskineri ble rettet mot oss? spurte Orwell. «Delvis, selvfølgelig, en vag idé om en bedre fremtid, men først og fremst den atavistiske følelsen av patriotisme, den innbitte følelsen som engelsktalende folk har, av at de er bedre enn utlendinger. De siste tyve årene har det fremste målet til engelske venstreintellektuelle vært å bryte denne følelsen ned, og hvis de hadde lykkes, ville vi kanskje ha sett SS-menn patruljere Londons gater akkurat nå.»

 

Orwell var en innbitt anti-fascist, en skarp kritiker av det engelske klassesystemet og sosialist av overbevisning. Men hans penetrerende analyse står seg fordi han anerkjenner at bak rasjonaliteten og humanismen ligger det dype krefter som engasjerer og begeistrer oss mennesker, på godt og vondt. Det var Wells’ store synd at han aldri forsto sin fiende, og derfor heller aldri forsto hva som måtte til for å forsvare seg: «Han var og er ganske ute av stand til å forstå at nasjonalisme, religiøse fordommer og føydal lojalitet er langt mektigere krefter enn det han selv vil beskrive som fornuft [sanity, eg. tilregnelighet]. Vesener fra Den mørke middelalder har marsjert inn i nåtiden, og hvis de er spøkelser så er de under alle omstendigheter spøkelser som må bekjempes av sterk magi.»

Orwells artikkel er så innsiktsfull, men også så skremmende. Da han skrev, regnet bombene over hjemlandet. Hver kveld. Der er ikke vi ennå. Vi holder fortsatt på vår humanisme. Spørsmålet er hvordan den skal forsvares.

 

Orwell-sitatene er oversatt av skribenten.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse

«Alle journalister kan jo ikke ha kommet til jorden for å bli husket for sine portretter.»