00:01 - 13. november 2015

«Er det galt å ta ferie på strendene der flyktningene er?»

Etikeren svarer.

En kollega fortalte nylig at familien skulle reise til en gresk øy på ferie, hvorpå jeg plumpet ut med om hun hadde tenkt på flyktningsituasjonen i Middelhavet. Hun svarte at det hadde hun i grunnen ikke, og jeg angret spørsmålet. Samtidig angret jeg ikke. I samtalen videre viste det seg at jeg med spørsmålet hadde frembragt ørlite dårlig samvittighet, et ønske om å rettferdiggjøre familiens ferie og dessuten omsorgsfull strategi for hvordan foreldrene skulle snakke med barna dersom de skulle se noe på stranda som ikke bare var fryd og gammen. Alt sammen veldig naturlige reaksjoner.

På et tidspunkt stilte jeg et spørsmål ut i luften, altså om det er mer rett å reise til en gresk øy enn en europeisk storby når flyktningsituasjonen er den samme uansett, bare at den ikke kommer så nær om man reiser til Paris eller Berlin? Man kan naturligvis si at det er en privatturists moralske plikt å støtte økonomien til de nasjonene som er hardest rammet av økonomiske tider, men nå velger jeg å fokusere på flyktningsituasjonen i Europa. Så mitt spørsmål er egentlig todelt: 1. Har vi rett til å reise på dyre ferier når andre har det grusomt? 2. Er det mer galt å reise på ferie til et sted hvor flyktninger i nød er synlige for det blotte øye og kommer tett på oss, enn andre steder?

Hilsen muligens skinnhellig kvinne, 33

Annonse