Annonse
00:00 - 23. oktober 2015

Vårt gåtefulle indre

Hilma af Klint kunne vært anerkjent som pionér, om verden hadde fått se hva hun drev med.

Organisk: Billedserien De tio största (1907) kan tolkes som en abstrakt livsfrise, der menneskets livssyklus uttrykkes i slyngende organiske former. Foto: Åsa Lundén/Moderna Museet © Stiftelsen Hilma af Klints Verk
Annonse

Så er den endelig her, vandreutstillingen med den svenske fin de siècle-kunstneren Hilma af Klint (1862–1944). I nærmere to år har den turnert viktige museer i Europa, som en uventet publikumssuksess fra Stockholm til Hamburger Bahnhof i Berlin, Museo Picasso i Málaga, Louisiana, Helsinki og Tallinn, før den nå vises på Henie Onstad Kunstsenter.

Få hadde hørt om Hilma af Klint før Moderna Museets tyske kurator Iris Müller-Westermann lanserte henne som en kvinnelig «abstraksjonens pionér», flere år tidligere ute enn mannlige modernister som Kandinskij, Malevitsj og Mondrian. Kanskje må 1900-tallets kunsthistorie skrives om. Men var Hilma virkelig en abstrakt maler?

 

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse