Å vandre gatelangs i Barcelona betyr også for denne notisskribent en evig jakt på den perfekte ansjosen. Hver mulige hjørnekneipe saumfares i bydelen Eixample etter den deiligste ansjos. Og så plutselig en dag for noen år siden: Etter å ha vært innom billettkontoret på Camp Nou, Barcelonas hjemmebane, startet vandringen nedover mot sentrum. Det var på denne marsjen tørsten måtte stilles og ansjos-lunsj måtte inntas. Man stoppet på et hjørne der de serverte tapasretter så lang bardisken var, og midt i denne rekken av fristelser lå ansjosen i sin lake. Det var den beste ansjosen man til nå har fortært. Fyldig, passe balansert saltsmak, god tyggemotstand og en perfekt krydret ettersmak. Ansjoslykken var komplett. Men det er bare ett problem: Man har aldri funnet tilbake til akkurat dette hjørnet i Eixample.