Annonse
00:00 - 02. oktober 2015

Pressefrihet i skyggen av Russland

Redaktøren i Barents Observer fikk sparken etter å ha kritiserte eierne. Bak konflikten står en sint diplomat, fire forvirrende måneder og uenighet om hva Redaktørplakaten egentlig betyr.

Spagat ved grensen: Barents Observer har de siste årene vært skarpt kritisk til utviklingen i Russland, og uten Redaktørplakat kan det oppfattes som at de målbærer offisiell norsk politikk. Men forsøket på å rydde opp, gjorde bare problemene verre. Foto: Christian Belgaux
Annonse

«Barents Observer er et talerør for Barentssekretariatet, og er derfor på en måte en stemme for det offisielle Norge. Da bør dere ikke fordreie fakta og omtale Vladimir Putin i slike ordelag som dere gjør.»

Det er april 2014, og under et møte i Kirkenes går den russiske generalkonsul Mikhail Noskov i strupen på avisen Barents Observer (BO) og redaktør Thomas Nilsen. To uker tidligere har Nilsen i en kommentar kritisert Russlands annektering av Krimhalvøya og ment at den setter samarbeidet i Barents-regionen i fare.

– Alle med litt kjennskap til russisk politikk vet at når en toppdiplomat går ut slik, er det godkjent i Moskva. Det var veldig overraskende at Noskov kunne stå foran 150 journalister og kritisere redaktøren i Barents Observer på den måten, sier Amund Trellevik, leder i Barents Press Norge, som organiserte møtet.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Staten har i årevis forfulgt og dømt folk som ikke har gjort seg skyldig i noe ulovlig. Ofrene for den omfattende systemsvikten som er avslørt gjennom den såkalte trygdeskandalen,…»