Annonse
10:50 - 02. oktober 2015

Politikk uten tenketid

Annonse

Fra én medierådgiver i 1948 til nærmere 200 i dag. Er norsk politikk redusert til mediehåndtering?

«Du trenger ikke ta til takke med det du blir tilbudt,» sa det britiske arbeiderpartiets nyvalgte leder Jeremy Corbyn denne uken. Hans én time lange landsmøtetale avslørte ikke mye om hva han vil gjøre om han skulle bli statsminister om fire og et halvt år, men desto mer om hva han vil gjøre akkurat nå – med det politiske spillet.

De britiske mediene var, ikke uventet, nokså nådeløse. Konservative The Sun mente talen var uærlig babbel. «Ny politikk, gammel tale» lød forsiden til The Daily Telegraph. For det viste seg at flere avsnitt var sakset fra en tale frilansskribenten Richard Heller skrev på 1980-tallet og publiserte på sin egen nettside for noen år siden, og så sendte til Corbyns team i forkant av landsmøtet.

Kommentatorer på venstresiden var mer sympatisk innstilt. Deres hovedpoeng var at dette var en tale ikke så mye til de britiske velgerne generelt, men til Corbyns støttespillere i Labour spesielt. Corbyns gjennomgangstema er et ønske om en annen type politikk: snillere, ærligere og mindre teatralsk. Og her ligger Corbyns appell for mange av hans tilhengere. Han er en kompromissløs politiker, som nekter å være med på spillet medierådgiverne og pressen legger opp til. En Labour-politiker som verken stemte for Irak-krigen eller skolepenger – to av de mest kontroversielle avgjørelsene i Tony Blairs periode. En gammelmarxist som fremdeles tror en annen verden er mulig.

Denne uken lanserer forsker Henrik Thune boken Øyeblikkets triumf. Han har snakket med norske politikere og mediefolk og spurt dem hva den store digitale nyhetsrevolusjonen vi lever midt oppe i, gjør med politikerne og journalistene, med styringen av det demokratiske samfunnet. Han skriver om en samfunnsutvikling hvor «det er det raske som beseirer det langsiktige. Det dramatiske som vinner over det udramatiske. Og det visuelle og øyeblikkelige som triumferer over det viktige».

Demokratiet har to like viktige sider, skriver Thune. På den ene siden står ytringsfriheten, den offentlige debatten og tilgangen på informasjon. Men demokrati handler også om styring og om kollektivets evne til å løse problemer i samtiden. Han frykter at viktige styringsspørsmål ikke løses. At politikken er avløst av øyeblikkets tyranni.

I USA er både Bernie Sanders og Donald Trump protestkandidater som har vist seg å være overraskende seiglivede. Deres popularitet er til en viss grad et resultat av en mistillit til det etablerte politiske systemet. Selv om Corbyn på ingen måte kan sammenlignes med Trump, er valget av ham som Labour-leder også en protest mot det politiske establishmentet. Jeremy Corbyn har støtte både blant venstreintellektuelle, gruvearbeiderne som ble ofret av Thatcher og unge, desillusjonerte velgere. Britisk politikk vinnes dog ikke av ytre venstre fløy. Men hvis Corbyn greier å endre premissene for det politiske spillet, har han oppnådd svært mye uansett.

Thune nevner Jan Tore Sanner som en sjelden politiker som jobber uten å la seg diktere av mediene. Da Audun Lysbakken ble valgt til SV-leder, var det mange som hadde samme håp til ham som venstresiden i Labour har til Corbyn i dag. Jonas Gahr Støre har forsøkt å tenke høyt i pressen som leder for Arbeiderpartiet. Men norske medier er sjelden nådige med politikere som ikke er med på mediesirkuset. Finnes det rom for en annen type politisk diskusjon også i Norge? Utfordringene dagens samfunn står overfor, kan ikke løses på 140 tegn.

ABJ

 

Se også Farvel til politikken og kronikk Den nye styringskrisen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder