Annonse
00:29 - 02. oktober 2015

På feltarbeid i hverdag og fest

Festetikette og norsk hverdagsantropologi går opp i en høyere komisk enhet i Kjersti Rorgemoens Håpet og festen.

Tett på: Med Håpet og festen har Kjersti Rorgemoen skrevet et nærgående stykke hverdagsantropologi med betydelige komiske kvaliteter. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Når Kjersti Rorgemoen nå følger opp en debut som var minst like komisk absurd som tittelen Purkene snudde seg antydet, er det grunn til å ha forventninger. Og med Håpet og festen har Rorgemoen levert en roman som tar humoren fra debuten et stykke videre.

Der hovedpersonen i Purkene var bokbuss-vikar og frilansende grisepasser-avløser med en påbegynt avhandling i animalsk pragmatikk, lever også denne fortelleren i en økonomisk og sosial randsone. Som en av innbyggerne i et hybelhus bebodd av et assortert utvalg ymse eksistenser, betjener hun studie­lånet med å destruere offentlige papirer i makuleringstjenesten til bruktbutikken Fretex, der hun ifølge seg selv er en «konfliktsky mellomleiar», hvis jobb det er å få folk på attføring til å skli fra «skråplanet» og tilbake i samfunnet. Skjønt, som hun selv sier det: «for å vere ærleg så har eg alltid oppfatta samfunnet som ein såpass ullen vase at noko råd om vegen tilbake dit ville ha blitt reint oppspinn frå min munn».

Andre mennesker møtes med en blanding av sjenanse, ømhet og strenghet, som når hun etter en personalsamtale med en sykemeldt konkluderer med at «Eg sat att og var imponert, eg hadde trudd at han var for dum til å bli deprimert».

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse