Apropos kvinnelige popikoner (se side 38–39): pionérartist Grace Jones (bildet) slapp i forrige uke I'll Never Write My Memoirs, en biografi om levd popliv så spekkfull av punchlines, one-liners og anekdoter at vi kunne ha fylt flerfoldige notisspalter. Særlig forfriskende er det når «læremester Jones» langer ut mot sine yngre kolleger – Beyoncé, Miley Cyrus, Rihanna, Lady Gaga, Sia, Katy Perry, til og med Kanye West – copycats hele gjengen, mener hun, de kopierer hennes stil: mens Jones gikk i bresjen, var daring og grensesprengende, håver de inn gevinsten ved å gjenta det hun allerede har gjort. Særlig en av artistene på listen – Jones gir henne kallenavnet Doris – får gjennomgå. «Doris» maser og maser om å få samarbeide med henne, men Jones nekter. «Problemet med Doris-ene og Nicki Minaj-ene og Miley-ene er at de når målet sitt så kjapt,» skriver Jones. «Det finnes ingen langsiktig visjon, og de glemmer at når du først befinner deg i den malstrømmen, er du nødt til å kjempe mot systemet som hardner rundt deg for at du skal kunne fortsette å være den outsideren du hevder å være. Det vil alltid finnes en erstatning rett rundt hjørnet – en nyere versjon, en galere versjon, en mer bråkete versjon. Så hvis ikke du har en langsiktig plan, er du kun en forbigående fase, den nyeste trenden, gårsdagens hendelse.» Vi venter i spenning på tilsvar fra Doris. Den som gjetter hvem hun er, vinner en Grace Jones-dukke.