Aktuelt

- Et stort ansvar

Årets Nobels fredspris er et håndslag til Tunisia, landet som valgte demokratiets grunnleggende bestanddel: Dialog.

---

Nobels fredspris

---

«Slik jeg kjenner Den tunisiske kvartetten, risikerer den nå å måtte gjennomføre en nasjonal dialog for å finne ut hvem som skal ta imot Nobels fredspris», skriver den franske journalisten og Tunisia-kjenneren David Thomson på Twitter i sin første kommentar til årets nobelpristildeling. Nobelkomiteens nye leder, Kaci Kullmann Five, risikerer åpenbart å få et logistikkproblem ved seremonien 10. desember: Fire organisasjoner deler på prisen, og mange mennesker har sin del av æren for at Tunisia ikke endte i samme endeløse konfliktspiral som nabolandene etter den arabiske våren.

«Prisen gir oss et stort ansvar, vi må sørge for å være på høyden av denne tildelingen. Den er et budskap til oss om å være et eksempel og til å bruke vår erfaring til å hjelpe resten av den arabiske verden med å utvikle demokratiet», sier Ali Zeddini, nestleder i Den tunisiske ligaen for forsvaret av menneskerettighetene (LTDH), i et intervju med den franske radiostasjonen France Info, rett etter Fives kunngjøring fredag.

«Jeg er svært rørt og svært fornøyd», tilføyde Zeddini, som på journalistens spørsmål om hvorvidt han ble overrasket over tildelingen, svarer: «Ikke helt».

 LTDH, fagforeningsorganisasjonen UGTT, arbeidsgiverorganisasjonen Utica og den nasjonale advokatforeningen i Tunisia deler på årets fredspris. De dannet Den tunisiske kvartetten i 2013, da Tunisia var styrt av islamistpartiet Ennahda. Politisk islamisme var forbudt under diktatoren Zine el-Abidine Ben Ali, som var det første offeret for Den arabiske våren. Den politiske omveltningen i den arabiske verden startet nettopp i Tunisia med protestaksjoner i byen Sidi Bouzid 17. desember 2010. En måned senere måtte Ben Ali flykte landet, og da en ny grunnlovsforsamling ble valgt i oktober 2011, triumferte Ennahda med 37 prosent av stemmene.

Derfra gikk det feil vei. Islamistene, som hadde etablert hemmelige nettverk under Ben Ali, utøvet makt på flere nivåer, både i regjeringen og i grunnlovsforsamlingen, men ikke minst gjennom pressgrupper, med og uten våpen, som både påtvang kvinner dydige klesdrakter på universitetene og drepte fremstående sekulære politikere. Ennahda havnet i konflikt med sine regjeringspartnere og lanserte forslag til sharia-lovgivning i Grunnloven som var totalt uspiselig for de sekulære kreftene.

«Det sivile samfunn kjemper for å bevare og forbedre det som er oppnådd. Ennahda vil ikke det, deres prosjekt er å islamisere samfunnet», sa Souhayr Belhassen, en mangeårig menneskerettighetsforkjemper fra Tunisia, til Morgenbladet i februar 2013.

Ennahda greide heller ikke å gjøre noe med den grunnleggende årsaken til at den arabiske våren ble utløst på grønnsaksmarkedet i Sidi Bouzid: Den høye arbeidsledigheten og den unge, ofte utdannede, befolkningens manglende håp om en bedre fremtid.

Også ut fra vestlig standard er Grunnloven radikal.

I denne situasjonen etablerte årets fredsprisvinnere kvartetten, som i september 2013 tegnet et veikart for å bringe Tunisia ut av det dødvannet grunnlovsforhandlingene var havnet i. Første skritt var at Ennahda-regjeringen gikk av og ble erstattet av en gruppe teknokrater.

Den nye grunnloven ble endelig vedtatt i januar 2014, etter 20 dager med intense forhandlinger om hver og en av de 146 artiklene. Også ut fra vestlig standard, er Grunnloven radikal: Den slår blant annet fast at det er et mål at kvinner og menn er likt representert i folkevalgte forsamlinger.

Men for å komme islamistene i møte, ble det enighet om at Grunnloven krever at presidenten er muslim, og at staten har «plikt til å beskytte det hellige». Men islamistene fikk ikke gjennomslag for et blasfemi-forbud.

I fjor høst ble det først gjennomført parlamentsvalg og deretter presidentvalg. Den sekulære partigruppen Nidaa Tounes seiret i begge valg, og den snart 89 år gamle veteranen Béji Caïd Essebsi ble valgt til president. Han fikk umiddelbart Tunisias enorme utfordringer rett i fanget.

Blant dem er den store terrortrusselen. 24 mennesker ble drept i et angrep på Bardo-museet i hovedstaden Tunis i mars og 39 drept på en strand i Sousse i juni i år. Tunisia er også det landet med flest borgere som har reist til Syria og Irak for å kjempe med Den islamske staten. Angrepene førte til en kraftig nedgang i turiststrømmen til Tunisia, en av landets viktigste inntektskilder. Men i forrige uke opphevet myndighetene unntakstilstanden som ble innført etter angrepet i Sousse.

Fredsprisen blir usedvanlig godt mottatt i Tunisia, viser rapporter fra Tunis og intervjuene på France Info med tunisiske kilder fredag formiddag. Prisen gir utvilsomt det tunisiske sivilsamfunnet ny tyngde i den viktige rollen det spiller for at demokratiet skal slå varig rot i Tunisia, og kanskje i nabolandene.

Mer fra Aktuelt