00:43 - 02. oktober 2015

En omsorg uten kjønn

I USA har likestillingsrevolusjonen kjørt seg fast på halvveien.

Kvinnemakt: Kvinnelige velgere i Grayson i Kentucky venter på senator Mitch McConnell før valget i USA i fjor høst.De vil gjerne ha 72-åringen gjenvalgt, selv etter tretti år ved makten. ​McConnell ble gjenvalgt.⇥ Foto: Ellen Lande Gossner

WASHINGTON De siste femti årene har amerikanske kvinners roller forandret seg dramatisk. Over 60 prosent av amerikanske kvinner er nå ute i arbeidslivet. Mennenes roller, derimot, har knapt leet på seg.

Til tross for at vi insisterer på at menn og kvinner er like mye verdt, ser vi fremdeles at menns tradisjonelle oppgave som familieforsørgere vurderes som viktigere enn kvinners tradisjonelle omsorgsarbeid. Resultatet er en dyptgående sosial og økonomisk ubalanse som holder både kvinner og menn nede.

Løsningen er å legge mindre vekt på kvinner, og mer på å høyne omsorgens verdi. Å velge flere kvinner til maktposisjoner forblir essensielt. Men dette dreier seg fort om å telle hvor mange som går til topps: Hvor mange prosent som jobber, de gjennomsnittlige lønningene deres, hvor mange som blir direktører, avdelingssjefer, professorer, bankansatte, kirurger, advokater, parlamentarikere, presidenter og statsråder.

 

Det å legge vekt på omsorg, derimot, åpner dørene til det doble problemet med at for få kvinner er på toppen og for mange er på bunnen. Amerikanske kvinner besitter færre enn 15 prosent av toppstillingene i de fem hundre firmaene som magasinet Fortune rangerer som de største og viktigste, og 62 prosent av de stillingene som har minimumslønn. Et resultat av dette er at én av tre voksne kvinner lever i eller på randen av fattigdom. Bildet er spesielt dystert når det gjelder enslige mødre, der nesten to tredeler har stillinger uten muligheter for forfremmelser, som betales dårlig, og har lite fleksibilitet og ingen frynsegoder.

Det begge disse kvinnegruppene, og alle mellom dem, har felles, er at de fremdeles har hovedansvaret for omsorg – for barn, foreldre og annen familie – i et system som devaluerer det omsorgsarbeidet de gjør. Selv om velstående kvinner kan kjøpe, og kjøper, omsorgsarbeid av fattige kvinner, er det også mange som velger å arbeide deltid for å kunne gi barna sine den oppfølgningen og utdannelsen de trenger.

 

Sammenlignet med enslige foreldre i andre høyinntektsland har de amerikanske den høyeste fattigdomsraten og det dårligste sikkerhetsnettet. Ingen amerikanske stater tilbyr rimelige barnehageplasser, førskoler eller aktiviteter etter skoletid som kan kompensere for mangel på omsorg. Bare noen få stater dekker lønn til arbeidere som må være hjemme med sykt barn. Slik må en mor med barn lappe sammen et usikkert og upålitelig nettverk av omsorgsgivere for å lykkes på jobben og komme seg ut av fattigdommen. Andre avanserte industriland ligger langt foran USA når det gjelder å sørge for en helhetlig omsorgsinfrastruktur. Så å si hvert eneste i-land ligger langt foran USA med tanke på foreldrepermisjonspenger.

 

Men la oss vurdere den andre løsningen på Amerikas ufullendte revolusjon. Å verdsette omsorg vil si å verdsette det så høyt at vi kan forvente at også mennene tar omsorgsansvar i like stor grad som vi nå forventer at kvinnene deltar i arbeidet med å brødfø familien.

Selvfølgelig vil ethvert par fordele forsørgerarbeidet og omsorgsarbeidet i henhold til sine særegne omstendigheter og personligheter. I en genuint likestilt verden vil menn og kvinner tilnærme seg denne arbeidsdelingen på samme måte som et enkjønnet par gjør, de kan ikke lene seg på tradisjonelle kjønnsrollemønstre. De må gå etter andre kriterier: Hvem har den største inntekten? Hvem er den mest ambisiøse? Hvem har den mest fleksible jobben? Hvem har en sjef eller arbeider i et firma som har den beste holdningen til det å forene jobb- og familieansvar?

 

Holdningene til mannlig omsorgsgivning er i ferd med å endre seg i USA. Bare en tredel av mennene som ble voksne rundt milleniumsskiftet tror på tradisjonelle kjønnsroller. Amerikas største teknobedrifter har begynt å konkurrere om talentene ved å tilby foreldrepermisjon. De skandinaviske landene og Tyskland har gått i bresjen for foreldrepermisjon i Europa. Likevel har mange europeiske menn et godt stykke igjen når det gjelder å kvitte seg med tradisjonelle syn på arbeidsfordelingen. En ting er å slippe kvinnene til i arbeidslivet; noe helt annet er det å skape et kulturelt, økonomisk og sosialt klima som oppfordrer både menn og kvinner til å støtte familiene sine i like stor grad med penger og omsorg.

Det er imidlertid det som er nødvendig for å fullføre arbeidet for kvinners likestilling.

 

Teksten er noe nedkortet. Opphavsrett: Project Syndicate, 2015.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse