00:00 - 18. september 2015

Vår felles forpliktelse

Norske EØS-midler skal gå til et mottakssenter for flyktninger på øya Lesbos, skriver Erna Solberg i sitt svar på avisappellen.

Foto: Ellen Lande Gossner

Europeiske ledere står foran krevende oppgaver med å håndtere flyktningkrisen. Det kommer til å kreve samarbeid, gode fellesløsninger og handlekraft. Norge vil bidra.

I sin tale til Europaparlamentet minnet kommisjonspresident Jean-Claude Juncker oss på vår felles historie. Under annen verdenskrig var 60 millioner mennesker flyktninger i Europa. Flyktningkonvensjonen av 1951 sørget for rettigheter til mennesker på flukt. Våre humanitære tradisjoner er utviklet over tid, og de slår nå ut i et genuint folkelig engasjement for å hjelpe.

Det første vi må innse, er at denne situasjonen kan komme til å vedvare over en lang periode og kreve mye av oss alle. Ingen europeiske land kan stille seg på sidelinjen i arbeidet med flyktningkrisen.

Norge bidrar med betydelig humanitær- og utviklingsbistand i land der folk fordrives eller migrerer fra. Vi har i løpet av 2015 økt vår humanitære bistand til land i konflikt og til flyktninger til et rekordnivå. Vi har tatt initiativ til en giverlandskonferanse for å sørge for økt finansiering av FNs nødhjelpsappell for Syria. Nå mangler finansiering for å dekke menneskers grunnleggende behov i Syrias nærområder. Dette er prekært, og det haster å hjelpe flyktningene.

Våre humanitære tradisjoner er utviklet over tid, og de slår nå ut i et genuint folkelig engasjement for å hjelpe.

Norge har påtatt seg å ta imot et betydelig antall overføringsflyktninger fra Syria frem til 2017. Overføringsflyktninger er mennesker som er plukket ut av FNs høykommissær for flyktninger og som har et behov for å bli flyttet ut av regionen. Disse skal vi ta imot på en inkluderende måte, og de skal få oppleve trygghet og muligheter i en norsk kommune.

Før sommeren ble vi enige med Hellas om at norske EØS-midler skal gå til et mottakssenter for flyktninger på øya Lesbos. Dette illustrerer at Norge kan spille en rolle med å bistå utsatte land i deres arbeid med asyl og migrasjon. Vi ser for oss en ytterligere styrking av denne innsatsen i neste periode av EØS-finansieringsordningene.

Den store tilstrømningen av asylsøkere til Europa er utfordrende. Bare i august kom det 156 000 flyktninger og migranter til Europa. Vi har sett bilder av til dels kaotiske tilstander. Registreringen fungerer ikke som Dublin-regelverket forutsetter, grensekontroll gjeninnføres og flyktninger går langs landeveier gjennom Europa. En felles europeisk respons må komme, og den må komme raskt.

Selv om en stor andel av dem som kommer er mennesker på flukt, må vi diskutere tiltak for å begrense tilstrømningen av personer uten et beskyttelsesbehov. EU har lansert konseptet «trygge tredjeland» for å sikre retur raskt av personer som kommer fra land det anses trygt å returnere asylsøkere til.

I Norge har vi allerede etablert en 48-timers prosedyre for å sørge for rask retur av grunnløse asylsøkere. EU har også introdusert en ordning med organisert bistand til land som opplever høyt migrasjonspress, såkalte «hotspots». EU-landene går sammen om å bistå med mottak og registering av asylsøkere og med å dekke rene humanitære behov. Relokaliseringsmekanismer diskuteres som en måte å avlaste de land som nå opplever en særskilt stor tilstrømning.

Norge vil følge den europeiske debatten tett og vurdere hvilke bidrag vi skal stille med. Dette er en felles forpliktelse.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse