Uegnet for barn

Tospannet Rasmus A. Sivertsen og Rune Spaans har hatt et tungt ansvar. Som regissører av den ferske filmen Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin forvalter de en arv nesten alle nordmenn elsker. For man kan ofte få følelsen av at Knutsen & Ludvigsen-universet tilhører hele landet. Få, om noen, kunstneriske verk holder generasjonene og landsdelene samlet på tilsvarende måte.

– Har det vært skremmende?

– Ja, men det har også vært superinspirerende å ha fått lov til å gjøre det, sier Sivertsen.

– Det var ikke før vi kom i studio, da vi spilte inn låtene på nytt, at jeg for alvor tenkte: Hva er det egentlig vi holder på med her? All musikken vi kjenner og er så glad i, vi lager den på nytt!? Det var skremmende. Men det gikk fint, det er blitt superkule låter og et fantastisk soundtrack, sier Sivertsen.

– Hvorfor lage låtene på nytt?

– For det første har skuespillerne andre stemmer. Det ville vært rart å plutselig klippe til en annen stemme i sangen. I tillegg må låtene tilpasses historien. Vi har gjort grep for at de skal passe til bildene, økt hastigheten litt når det trengs, for eksempel. Og vi ville lage et lydbilde som kler filmen nå, som ikke er i 1985 eller 1979, men soundmessig kontemporært, sier Sivertsen.

– Du tror ikke det ville blitt kontemporært om dere brukte originalmusikken? Den er jo tidløs!

– Er det lenge siden du har hørt de originale låtene? De er jo fantastiske, men det har skjedd fine ting nå også, med de nye tolkningene, sier Sivertsen.

Regissørkollega Rune Spaans tar over.

– Det var flere grunner til at det ville vært tungvint å bruke originalene. Dessuten hadde også Øystein Dolmen, den gjenlevende opphavsmannen, et ønske om å ta det hele videre. Å gi stafettpinnen videre til noen, sier Spaans.

Knutsens drøm

Knutsen & Ludvigsen ble dannet i 1969, av Dolmen (Knutsen) og Gustav Lorentzen (Ludvigsen). Gjennom 1970-tallet utga de en rekke plater, lagde hørespill, teater, tv og radio. Knutsen og Ludvigsen bor i en tunnel, de har en grevling i taket og finner på sprell og spillopper med gjestefigurer som Kaptein Knutsen (Knutsens bestefar) og Det store dyret. Universet er surrealistisk, og Knutsen & Ludvigsen-produksjonene inneholder sketsjer og sanger om hverandre, der man stadig kan ane en 1970-talls antiformyndersk politisk undertone.

Duoen gikk hvert til sitt midt på 1980-tallet. På denne tiden snuste Dolmen på filmmediet.

– Han skrev faktisk et helt filmmanus, i 1985-86. Men de fikk avslag da de søkte om penger for å lage filmen. Fordi det var uegnet for barn. Det var så fælt et manus, mente de som satt på pengene, med så mange ille ting som skjedde, sier Spaans.

Filmens drama sparkes i gang idet en dame ved navn Amanda faller av toget i tunnelen til Knutsen og Ludvigsen. Amanda forteller at faren hennes, professor Felle, er tatt til fange av den fæle Rasputin. Rasputin vil tvinge Felle til å lage et serum som vil gi ham verdensherredømme. Knutsen og Ludvigsen, riddere i hjertet, tar saken. Sammen med Amanda legger de i vei over fjell og dal, mot Bergen, der det før eller siden må bli en real showdown med Rasputin.

– Det originale manuset er helt vilt, sjukt. Men det er dette manuset vi har arbeidet videre med, sier Sivertsen.

Det var filmprodusent Eric Vogel som fikk ideen om en Knutsen & Ludvigsen-film etter å ha sett duoen live på Øya-festivalen i 2006, med et backingband bestående av blant annet Sondre Lerche. Vogel fikk høre at Dolmen hadde et manus liggende i skuffen, og fikk det oversendt. Etter hvert fikk manusforfatter Thomas Mollestad i oppgave å «strukturere» manuset.

– Det tar jo veldig av når Dolmen skriver, og dette manuset hadde en episk, Ringenes Herre-lengde. Så noen måtte kutte litt og stokke om her og der, sier Spaans.

– Så fikk Dolmen det tilbake igjen, og krydra det med sin galskap til slutt. Det må være norgeshistoriens lengste manusprosess, sier Sivertsen, om de 30 årene som har gått siden Dolmen satte i gang.

Lerche, samt musikerkolleger som Siri Nilsen og Maj Britt Andersen, bidrar for øvrig med stemmer til filmen.

God morgen, Norge

De to regissørene har begravd seg i Knutsen & Ludvigsen-universet i flere år. Hva er det som gjør at dette universet er så høyt elsket av nordmenn?

– Kvalitet. Det er utrolig bra, sier Spaans.

– Det er fantastisk musikk, det er ærlig og frekt, de gjør seg ikke til eller prøver å være barn på en spesiell måte. Dermed varer det lengre, sier Siverstsen.

– Jeg ble introdusert for det av mine foreldre, som sa at dette var skikkelig bra, du må høre dette. Det er ikke mye barnekultur som spenner så vidt i flere generasjoner. Mye av det barna liker, liker ikke foreldre. Dette liker alle. Det er ting i tekstene jeg ikke skjønte som barn, men som jeg skjønner nå. Det var kult å høre på da du var tenåring, på videregående. Det er festmusikk for ungdom, og aldri flaut å høre på, sier Spaans.

– Det startet vel også som ungdomskultur. Som studentband på Samfundet, det var ikke ment å være for barn helt til å begynne med, sier Sivertsen.

Det store, dyre

Omslag og tegninger på Knutsen & Ludvigsens originale utgivelser er laget av Dolmen. Den nye filmen har et moderne 3d-animasjonsuttrykk. Et uttrykk mange synes blir litt likt, enten det dreier seg om en eksperimentell Christopher Nielsen-film som Rulletrappen eller barnefilmer som Pelle Politibil eller Jul i Flåklypa. Dermed kan ved første øyekast den nye Knutsen & Ludvigsen-filmen ligne mer på Pelle Politibil enn på Dolmens originale tegninger.

– Jeg ser hva du mener. Man kan se likheter. Vi har et visst økonomisk press. Animatørene her har en femtedel av tiden de har i for eksempel USA. Vi må velge en viss animasjonsstil for å få gjort det på tiden, sier Spaans.

Regissørene forteller at første arbeidsår gikk med til å lage filmen fire ganger.

– Dette blir en slags skissefilmer. Veldig billig. Så lager vi filmen på nytt, når vi vet hvordan den skal bli. Det er kjempedyrt å animere. Du kan ikke animere ti timer film og klippe ned til to, som i live action. Animatørene må hele tiden vite nøyaktig hva de skal gjøre, sier Sivertsen.

– Dolmen var med på de siste tegningene. Han la på siste strek – sånn her skal Knutsen & Ludvigsen se ut. Han har en frekk, egen stil som gir karakterene en egen personlighet som en animasjonsdesigner kanskje ikke ville fått til, sier Sivertsen videre.

Dinosauren og månen

Gustav Lorentzen døde plutselig av hjertestans i 2010. Mens Knutsen representerte det galeste ytterpunktet i duoens univers, sto ofte Ludvigsen for de heftigste filosofiske spekulasjonene. Hvordan har regissørene ivaretatt Ludvigsens/Lorentzens arv?

– Jeg fikk aldri gleden av å møte Gustav, men har møtt sønnen hans, Fredrik. Han har vært veldig involvert, har sett alle versjoner og fulgt oss hele veien. Og han er kjempefornøyd, sier Spaans.