Annonse
00:00 - 04. september 2015

Sett fra skammekroken

Sindre Hovdenakk kaller meg snobb og tilbyr meg en klovnenese. Jeg tar den herved på.

Klovn: Morgenbladets kritiker Bernhard Ellefsen innrømmer pinlige bommerter, men utdyper kritikken mot VGTV og Bergens Tidendes nye anmelderkonsepter.
Annonse

I hvert sitt svar (28. august) til min kommentar (21. august) om å invitere forfatteren inn i litteraturkritikken påpeker Bergens Tidendes Silje Stavrum Norevik og VGs Sindre Hovdenakk at jeg har gjort meg skyldig i faktafeil. Noreviks nye format – «anmelderintervju» – omtalte jeg som en kommende podcastserie, til tross for at det skal trykkes i papiravisen, og Hovdenakks to liveanmeldelser på VGTV var ikke begge av Jo Nesbø, den første tok derimot for seg en roman av Jørn Lier Horst.

Med disse pinlige bommertene i mente kan jeg vanskelig gjøre annet enn å si meg enig med Hovdenakk og Norevik i at min research ikke holdt mål. Hovdenakk tilbyr meg sågar en klovnenese for blunderen, jeg tar den herved på og stiller meg i skammekroken.

Fra det mørke hjørnet jeg står i kan jeg likevel ikke dy meg for å påpeke at Sindre Hovdenakk ikke demonstrerer hvorfor innvendingene mot hans kritikkshow på nett-tv blir svakere av at jeg forvekslet krimforfattere. Han kaller meg snobb, og ferdig med det.

Silje Stavrum Norevik har flere og bedre argumenter. Siden sist har dessuten hennes redaktør Hilde Sandvik og avisens bokansvarlige, Gudmund Skjeldal, rukket å kaste seg inn i diskusjonen. Og ikke minst: Det første «anmelderintervjuet» har stått på trykk. Der legges Marit Eikemos roman Alt inkludert under lupen.

Anmeldelsen bør ikke vannes ut for å bøte på manglene andre steder.

Én ting er BTs folk enige om: Undertegnede (og Bokmagasinets Karin Haugen, som også kommenterte det nye formatet i forrige uke) kan vel ikke «på forhånd vite at ingenting kommer ut av dette eksperimentet?» Nei, å utelukke enhver verdi ville vært uklokt. Men Norevik og hennes kolleger overser det faktum at å gjøre anmeldelsen om til et intervju faktisk utgjør en så stor prinsipiell tyngdeforskyvning – og innbyr til spørsmål om hvorfor anmeldelsessjangeren eventuelt skal bøte på mangelen på kritisk holdning i allerede eksisterende forfatterintervjuer – at det er helt naturlig å diskutere utfordringene allerede i forkant. Grepet er enkelt, konsekvensene greit overskuelige, og problemene – som allerede påpekt – betydelige.

Anmelderintervjuet med Eikemo illustrerer, slik jeg ser det, at man vanskelig kan komme forbi de opplagte motforestillingene. Teksten er lang til BT å være, omtrent 6500 tegn, men etter at forfatteren har sagt sitt, står kritikeren igjen med under 2500 av dem. Dermed blir det lite plass til resonnementer, argumenter og eksempler utover det helt rudimentære. Kritikeren har rett og slett gitt avkall på sitt viktigste redskap: Fortolkningen.

Språklig leder denne intervjuformen også vekk fra sentrale verdier i kritikksjangeren: Litteraturkritikken tilstreber de mest treffende karakteristikkene, den åpnende formuleringen, de artikulerte vurderingene. Slike kvaliteter har hatt – og har – bedre kår i anmelderiet enn i intervjuet.

Noreviks innvendinger mot Eikemos roman demonstrerer svakhetene, og hun byr oss på flere vendinger som i beste fall hører hjemme i kladden til en anmeldelse: «Jeg har lest lignende tusen ganger før», «Det kan bli litt over the top», og «Fortellingen er streit, kronologisk normalprosa. Litterært sett kan det bli kjedelig.» Betydningsfulle nyanser forsvinner i slike muntlige omtrentligheter, og de som har lest Noreviks «tradisjonelle» anmeldelser vet at hun er sterkere når hun skriver ut og begrunner vurderingene sine.

For Eikemo må intervjuet ha vært en selsom opplevelse. Andre steder i journalistikken regner man det som svakt når objektet presenteres for bastante påstander – av fortolkende eller vurderende karakter – som hun i beste fall får anledning til å nyansere. I dette tilfellet har Norevik gjort påstandene til et sjangerkrav, intervjuet skal jo være kritikk! At Eikemo er så skarp og vittig og – blant annet som tidligere informasjonssjef i Festspillene – medievant, gjør at hun klarer seg bedre enn de forunderlige omstendighetene skulle tilsi. Men formatet synes nærmest å forutsette at den aktuelle forfatteren er et naturtalent i intervjusituasjonen.

Mer enn noe annet vil Sandvik, Skjeldal og Norevik ha frem at denne nye sjangeren er dristig, risikabel og kjettersk. Jeg hevdet for min del at kritikken har levd godt uten anmelderintervjuet i to tusen år.

Det betyr ikke at kritikken er én monolittisk tradisjon, tvert imot. Historien byr faktisk på tallrike roads not taken som kunne vært plukket opp igjen i «fornyelsens» navn: Kritikken kan kjøres ut i det rent infame, som vilter polemikk, slik Dorothy Parker med en av sine hypertabloide anmeldelser i The New Yorker drepte Theodore Dreiser med konklusjonen «Theodore Dreiser / Should ought to write nicer». En annen fornyelse kunne være å ta opp igjen tradisjonen med litteraturkritikk i form av satiretegninger. Eller for å velge et nyere eksempel til kreativ etterfølgelse: La et par-tre kritikere ta med seg manus inn i et studio, lese opp sine anmeldelser og diskutere dem i et slags kritikertorg.

Dersom det er dristig og kjettersk å stille kritiske spørsmål i et litterært intervju, kan man vel være enig i at fornyelse er på sin plass. Men da er det åpenbart journalistene, og ikke kritikerne, som trenger et faglig oppfriskningskurs. Anmeldelsen bør ikke vannes ut for å bøte på manglene andre steder. Også når vi ser anmelderintervjuet som litteraturkritisk eksperiment mener jeg det er uklokt å trekke forfatterautoriteten, som et slags korrigerende over-jeg, inn i selve vurderingen. Der må kritikeren få lov til å leke fritt.

Bernhard Ellefsen er litteraturkritiker i Morgenbladet.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.