Annonse
00:00 - 04. september 2015

Rettssikkerhet ved barne­ulykker

Er ikke moralske reaksjoner og foreldrenes fortvilelse ved tapet av et barn straff nok?

Annonse

Siden juli har det vært flere artikler i Morgenbladet om rettssaken mot moren til barnet som druknet i badekaret, derunder en kommentar av Morgenbladets Etiker.

Et grunnspørsmål er om saker om foresattes skjebnesvangre uaktsomhet i omsorgen for barn overhodet hører hjemme i rettssalen. Er ikke moralske reaksjoner og foreldrenes fortvilelse ved tapet av et barn straff nok? I Morgenbladet 7. august trakk jeg frem to argumenter for likevel å trekke inn domstolene i slike saker: hensynet til allmennprevensjon, og de foresattes særlige omsorgsplikt, i forlengelse av et grunnprinsipp om barns rettssikkerhet.

I Morgenbladet 28. august mener Hans Fredrik Marthinussen at jeg med dette overvurderer straffens preventive virkninger, og at jurister ikke bare bør legge seg flate for påstander om allmennprevensjon. Dette er en innvending som naturlig hører hjemme i slike saker, og som jeg delvis er enig i. Men dette betyr ikke at retten, og heller ikke barneretten eller strafferetten, her bare kan reduseres til spørsmål om den enkelte, i dette tilfelle moren, og vedkommendes reaksjoner. 

Allmennprevensjon er en nødvendig side av rettens universalitet, som her også har en solidarisk side: Det du gjør mot et barn, gjør du mot oss alle, og barns sikkerhet er et felles ansvar. Det er i samfunnets interesse å fremheve og håndheve grunnregler om dette, om vår plikt til aktsomhet, og om vårt ansvar for overholdelse av reglene. I utgangspunktet er dette selvfølgelige regler som gode foreldre intuitivt tar hensyn til. Men det hindrer ikke at det kan være på sin plass å minne om dem og, om nødvendig, håndheve dem.

Hva skjedde, og hvordan skjedde det? Hva gjorde du før og etter? Hva tenkte du? 

Spørsmålet om rettens rolle i slike saker har også en annen side som bør nevnes. Det handler om rettens særlige mulighet til å ta barn og barnets rettssikkerhet på alvor ved å finne ut hva som egentlig skjedde. Dette gjelder både ved spørsmål om straff og om barnevernets inngrep. 

Skarpere enn moralske sanksjoner er rettslige sanksjoner avhengig av å finne sannheten i saken og nyanser i saksforholdet, ved bevis. Dette gir rettslige institusjoner (barnevernet, påtalemyndigheten, domstolene) en plikt og rett til undersøkelse og til å stille insisterende og nærgående spørsmål: Hva skjedde, og hvordan skjedde det? Hva gjorde du før og etter? Hva tenkte du? Hvorfor handlet du som du gjorde?

Å stille de riktige spørsmålene for å avdekke sannheten i saken krever innlevelse, medfølelse og omtanke – og samtidig en ytterst saklig og ikke forutinntatt holdning. Det kan være at en ytterste sannhet ikke lar seg finne. I dagliglivet kan det være ørsmå marginer som skiller lykke fra ulykke. En grunnholdning i slike saker må være ydmykhet overfor den vanskelige rolle foreldre har. Og enhver – også foreldre i barneulykkesaker – skal anses som uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Men hensynet til barnet tilsier likevel at spørsmålene stilles, også om de føles ubehagelige. Retten har ikke bare rettslig, men også moralsk lov til å bry seg – og dette er noe foreldrene må finne seg i. Det er heller ikke bare i barnets interesse, det er også i deres egen.

Både i barnevernsretten, strafferetten og i straffeprosessretten finnes det et langt utviklet sett med normer for slike saker – som søker å ivareta de hensynene som her er nevnt – og mange andre. Normene kan være vanskelige å leve opp til – både av mangel på ressurser og av mangel på evne hos den enkelte som handler på vegne av fellesskapet. Som Marthinussen antyder kan man også diskutere samfunnets prioritering i tilfeller hvor mange andre sakstyper lider under mangel på ressurser. Men etter min mening fortjener barn og deres rettssikkerhet at også slike saker tas alvorlig.

Gert Fredrik Malt er jurist ved Universitetet i Oslo.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er større enn som så, og heller ikke særnorsk.»
«At klassiske kunstnere selger så godt er mer en myte enn en realitet.»