Annonse
00:00 - 04. september 2015

Livets krystaller

Det store antallet mineraler på jorden viser at planeten er unik.

Mineraljakt: Her en støpeform av mineraler for videre bruk. Både uran og beryllium ble produsert i slike støpeformer. Bildet er fra 1956. Foto: Universal History Archive/UIG/Getty images
Annonse

Forskningsfronten

Hva: De fleste av mineralene på jorden er svært sjeldne.
Hvem: Grethe Hystad, ­Universitetet i Arizona (Tucson, USA) og flere andre mineralforskere.
Betydning: Mineraler utvikler seg i samspill med biosfæren.

En søndag formiddag et sted på Østlandet: Bratte oppsprukne fjellvegger, hauger av stein, en hvilende hjullaster. Et stjålent blikk over skulderen, ingen i sikte. Far og sønn, en ryggsekk med hammer og meisel. Ville vi finne beryll denne gangen? Ville vi finne det store hulrommet med krystaller som vi begge drømte om? Vi så en fargeforandring i fjellet et stykke borte, løp bort for å undersøke.

For de av leserne som ikke er fortrolige med mineraler, så er beryll svært ettertraktet, særlig den blå varianten som kalles akvamarin. Mineralet finnes i andre varianter også, for eksempel den dyp grønne smaragden. Beryll inneholder grunnstoffet beryllium. Det underlige er at beryllium, til tross for at det er et svært sjeldent grunnstoff, opptrer i 112 forskjellige mineraler. Omtrent halvparten av disse mineralene er rapportert fra tre eller færre lokaliteter i verden, de er mineralsamlernes drøm.

 

Mineraler kan minne om planter og dyr: Variasjonene er store, og det dukker stadig opp nye arter. I artikkelen «Oversikt over Norges mineraler» fra 1948 rapporterte geologen Ivar Oftedal at det finnes 315 forskjellige mineraler i Norge, mot 1774 i verden. I 2011 var antallet mineraler funnet i Norge steget til 830. Nettstedet mindat.org har registrert 5015 forskjellige mineraler på verdensbasis.

I en artikkel av matematikeren Grethe Hystad, utgitt i Earth and Planetary Science Letters i juli, ble data fra alle mineralforekomstene i verden anvendt i en statistisk analyse. Mineralene de brukte som eksempel, inneholdt beryllium. Analysen viser at det kan finnes 91 uoppdagede beryllium-mineraler. Spørsmålet er hvorfor jordens mineralogi er så variert.

Den amerikanske geologen Robert Hazen foreslo i 2008 at mineraler, ikke bare arter, har gått gjennom en langvarig evolusjon. Tidlig i jordens historie, etter at jordskorpen ble fast, var alle grunnstoffene bundet opp i 1500 forskjellige mineraler. Livets oppstandelse for 3,7 milliarder år siden, og den store økningen av oksygen i atmosfæren for 2,2 milliarder år siden, gjorde at mineralene utviklet seg under stadig nye forhold. Oksygen, saltvann, varme kilder og mikrober har skapt et utall nisjer for både organiske og uorganiske variasjoner. Hazen er en av nøkkelpersonene bak den pågående forskningen omkring mineralenes utvikling.

I tillegg til artikkelen til Grethe Hystad er Hazen med på tre nye fagartikler som handler om mineraler i den store sammenhengen. Både Hystad og Hazen trekker diskusjonen om mineraler ut i verdensrommet. For hvis livet, slik vi kjenner det, kan forklare en tredjedel av jordens mineralvariasjon, kan leting etter liv på andre planeter ta utgangspunkt i det samme: Sjeldne mineraler er tegn på en kompleks planet og et stort antall livsformer. Samtidig er konklusjonen at ingen andre jordlignende planeter vil ha samme mineralrikdom. Jorden er trolig unik.

 

22 prosent av verdens mineraler er bare funnet på en eneste lokalitet. De er dannet som en følge av gunstige lokale forhold, en unik geologi, en bestemt temperatur. Vi har mange slike steder i Norge også, for eksempel Heftetjern i Telemark, der mineralet Heftetjernitt ble oppdaget for noen år siden. De fleste nyoppdagede mineraler er mindre enn en millimeter store og krever avanserte analyser for å oppdages. Det var ikke slike funn vi jaktet på i steinbruddet denne søndag formiddagen, nei det var akvamarin, den blå og ettertraktede beryllen.

Vi gikk bort til fjellveggen, lette etter hulrom med krystaller, men fant ikke annet enn små biter av kvart og feltspat. Ordinært. Og ganske typisk. Noen hadde kommet oss i forkjøpet.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Vi er mange som ikke er «gudløse», enten vi er sosialdemokrater eller ikke.