00:00 - 04. september 2015

Lammets forvandling

The Weeknd er enten dagens mest sexy, grenseoverskridende popstjerne eller en stusslig, selvsentrert dott.

Maskeblomst: The Weeknd feirer nummenheten. Foto: Kalen Hollomon/Universal Music

Da den uimotståelige Michael Jackson-pastisjen «I Can’t Feel My Face» – kyndig produsert av svenske Max Martin – traff radio i sommer, ble det straks klart at The Weeknd var ankommet. Ikke bare hadde han hele tre solo-singler inne på Billboards topp 10 (en ny – «In The Night» – er snart på vei): «I Can’t Feel My Face» er dessuten en sånn låt som vi utvilsomt kommer til å måtte danse til på firmafester og julebord i minst et tiår fremover.

Slik trengte det ikke gå. I 2011 slapp kanadisk-etiopiske Abel Tesfaye tre mixtapes som med sin narkotiske sound og dekadente tekstunivers satte bloggene i brann. «Bring your love baby, I can bring the shame / Bring the drugs, baby, I can bring the pain,» sang Tesfaye, et blinkskudd av lede. Da Universal gjenutga gratisalbumene som Trilogy i 2012, solgte utgivelsen en svimmel million. Men den dvaske oppfølgeren Kiss Land (2013) floppet stygt. Tesfaye hadde tilsynelatende brent kruttet allerede.

 

Annonse