Annonse
00:00 - 18. september 2015

Kynisme vs. godhet

Annonse

Denne uken tok professor Terje Tvedt et flengende oppgjør med Norges rolle under Libya-bombingen våren 2011. I Nytt Norsk Tidsskrift går han gjennom den politiske elitens selvbilde: Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, Trine Skei Grande, Dagrun Eriksen og Bård Vegar Solhjell – alle som én snakket storslått om bombingen som et fremskritt for demokrati og «universelle menneskerettigheter». F-16-flyene på himmelen var ikke utrykk for Vestens eller Norges interesser, men for godheten selv.

Tvedt er en kjent refser av norsk «godhetsindustri». Ingen kan være syrligere enn ham i beskrivelser av Norges vandring på den utenrikspolitiske catwalken, av vår iver etter å være verdensmester i bistand, fredsmegling og alt som er godt her i verden. Hans Libya-analyse, som kobles til flyktningkrisen, kan imidlertid lett bidra til å gi Norge og Vesten «skylden» for krisen.

Det er liten tvil om at vestlig krigføring har bidratt til flyktningkrisen, det er norske ledende eksperter enige om. Midtøsten-forskerne Henrik Thune, Cecilie Hellestveit og Morten Bøås har gitt detaljerte og kunnskapsrike analyser av hvordan europeisk handling i Libya og Syria har gjort situasjonen verre. I Libya gjorde Vesten for mye, i Syria kanskje for lite, vi går uansett ikke fri. Spørsmålet er: Hva skal vi bruke erkjennelsen av egen skyld og eget ansvar til? Til å snakke mer om oss selv?

Tanken om at en krise i verden alltid har sin opprinnelse i Vesten er grunnleggende selvopptatt. Vi er årsaken – og vi er redningen. Slik kan vi opprettholde et verdensbilde der alt egentlig handler om oss selv. Selvpiskingen får oss til å føle oss moralsk overlegne; vi har ikke behov for et Libya eller Syria som er ansvarlige for egne handlinger og selv kunne tatt bedre valg. Terje Tvedt langet i sommer ut mot det «magiske» tallet 10 000 i debatten om syriske flyktninger. Hvis Norge skal få «æren» av være skyld i Libyas skjebne – er ikke dette uttrykk for narsissismens triumf, for å bruke hans eget uttrykk?

Nå er ikke Tvedt ute etter å snakke om hele Libya-komplekset, og det er egentlig ikke vanskelig å forstå ham rett. Men for den norske debattens skyld – som har vært fastkjørt i et skille mellom «kynikere» på den ene siden og «godhetsposører» på den andre – er Tvedts motsatte funksjon i Syria-utspillet og Libya-utspillet fruktbart. Hans «dobbelthet» viser at skillet mellom svermere og realister er dysfunksjonelt. Flyktningkrisen bryter skillet ned, i kraft av sitt omfang. «Godhetstilhengerne» har i møte med denne krisen vist et mer aktivt grep om virkeligheten enn «realistene», som har fylt spalter med fjerne foredrag om den europeiske sivilisasjonens forfall. Flyktningkrisen er enorm: Fremover må vi både være hjelpere og realister. Vi må hjelpe både i nærområdene og ta imot flere flyktninger her. Vi må kunne drive selvkritikk, men uten å fortape oss i norske identitetsdiskusjoner.

Terje Tvedt krever en granskning av Stortingets og regjeringens rolle i Libya-bombingen i 2011. Det er fornuftig. En granskning kan få oss til å innse at selv om Norge går til aksjon uten kunnskap, og uten selvinnsikt, så gjør vi det i det minste utfra vår egeninteresse.

Vi visste så å si ingenting om hva vi faktisk gjorde i Libya. Men i dag er Jens Stoltenberg, som koordinerte bombingen, leder for Nato. Så kanskje visste vi hva vi gjorde likevel.

L.L.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.