Annonse
00:00 - 02. oktober 2015

Kvem eller Hveem?

Annonse

Aage Einar Hveem argumenterer, ikke overraskende, for at gårdsnavnet Kvem på Østre Toten bør skrives med den foreldete danske skrivemåten «Hveem». (Morgenbladet 25. september.)

Det aktuelle gårdsnavnet er svært gammelt (trolig fra romertid – 0-400 evt.), og det har opp gjennom tidene blitt skrevet på en rekke ulike måter: «Hoæimr» (1368), «Hoeem» (1434), «Hwem» (1520), «Huem» (1557), «Huemb» (1669), «Hvemb» (1723), m.v. Den gamle, og ekte, nedarvete bygdeuttalen er [kve:m], og den offisielle skrivemåten siden 1886 har derfor vært Kvem.

Det er et konsekvent og grunnleggende prinsipp innenfor norsk navnenormering at norrøn [hv] skal skrives som KV innenfor de dialektområdene hvor denne har utviklet seg til [kv]. Dette gjelder for eksempel også kommunenavnet Kvitsøy i Rogaland, som i likhet med gårdsnavnet Kvem, også ble skrevet med HV i «minst 800 år» – og det er neppe noe utbredt ønske om at stedsnavn som i dag skrives med KV skal endres (tilbake) til norrøn HV.

Å markere lange vokaler med dobbeltskrivning (og stumme e-er som i «Hoel», «Lie» og «Moe») ble fjernet fra offisiell rettskrivning i 1862, så hvis ord blir skrevet med dobbel-e i dag gjøres dette for å markere en uttale med to separate e-lyder (som i breen, kneet, en treer, etc.). Skrivemåten «Hveem» er derfor både uheldig og misvisende, siden utenforstående da lett vil tro at dette skal uttales som [ve:em].

Både arkeologer og filologer blir dessverre ofte sett på som en pest og en plage.

Både arkeologer og filologer blir dessverre ofte sett på som en pest og en plage – når vi kommer trekkende med vår irriterende «bedreviten» og verneiver. Men fornminner fra våre fjerne fortid tilhører faktisk nasjonen som helhet, og her må vi alle forsøke å ha en litt videre horisont enn bare vår egen gård og grend. («Skitt i Norge, leve Toten?»)

Men jeg må presisere at vår normeringsiver begrenser seg til hvilke skriftformer som skal benyttes på offentlige kart og offentlige veiskilt. Hvordan folk skriver og uttaler sine familienavn, og hvordan de bruker gårdsnavnene i andre sammenhenger, er en privatsak som er oss uvedkommende.

Frode Korslund er Cand. philol.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer