Annonse
00:00 - 25. september 2015

Islamisme og demokrati

Steen tror åpenbart at alle islamister fremstår med bomber og Kalasjnikov.

Annonse

I sin utrettelige jakt på islamfiendtlige holdninger har Antirasistisk senters leder, Rune Berglund Steen, nå også kastet seg over litteraturen. I Morgenbladet 18. september stempler han kategorisk Michel Houellebecqs siste roman, Underkastelse, som «et rendyrket stykke høyreekstrem litteratur» som er «basert på kontrajihadistenes univers».

Hva i denne romanen er det som har utløst Steens vrede? Jo, det er først og fremst romanens beskrivelse av et muslimsk partis maktovertagelse i Frankrike anno 2022 med rent demokratiske midler. Bare tanken på at dette skulle kunne skje, fremstår for Steen som latterlig, og han avviser det som «kontrajihadistisk tankegods». Her avslører han en pinlig svikt i sin forståelse av islamisme som fenomen. Han tror åpenbart at alle islamister fremstår som blodige terrorister med bomber og Kalasjnikov.

Her avslører han en pinlig svikt i sin forståelse av islamisme som fenomen.

Som blant andre den internasjonalt anerkjente islamismeforskeren Bassam Tibi har vist, må man skille mellom «jihadistiske» og «institusjonelle» islamister. Mens de førstnevnte benytter terror og vold, velger de sistnevnte å følge demokratiske spilleregler for å oppnå makt. Men alle islamister har samme mål: et teokratisk, totalitært samfunn basert på sharialovgivning. Bassam Tibi fremhever Det muslimske brorskap som et godt eksempel på islamister som har valgt å operere med demokratiske virkemidler. Det er jo da interessant at det aktuelle muslimske partiet i Houellebecqs roman nettopp tilhører Det muslimske brorskap.

Steen misliker åpenbart også at Houellebecq latterliggjør de «svake og selvpiskende journalistene, akademikerne og politikerne som er villige til å underkaste seg». Føler han seg truffet?

Stig S. Frøland, Oslo

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»