Annonse
00:59 - 25. september 2015

Farsfigurer og essayets døtre

Er essaytradisjonen uttrykk for et ekskluderende, mannlig fellesskap?

Advarer mot ekskluderingsloop: Essayist og kritiker Susanne Christensen. Foto: Maya Økland
Annonse

– Essayskrivning er den ypperste litterære tryllekunst. Man skal ha brede referanser, og være dramatisk godt belest, særlig i den litterære tradisjonen – som er maskulin. Men når jeg skal føre en refleksjon, må jeg ut i periferien, ut i popkulturen, fordi det er der jeg finner den feministiske tenkningen. Og dermed blir også jeg mer perifer, sier essayist og kritiker Susanne Christensen.

Hun mener essaysjangeren på grunn av sin tradisjon og status er særlig utsatt for å bli underlagt det litteraturforskere har kalt homososiale mekanismer som ekskluderer kvinner. I et innlegg trykket i Klassekampen lørdag 19. september pekte Christensen på «den eksklusive dynamikken» mellom mannlige forfattere: «Hvor finner jeg noe lignende? Kan den litterære farsfiguren dele samme intellektuelle kjærlighet med meg, eller blir den rene essaykjærligheten rotet sammen med problematiske, erotiske impulser som bremser dynamikken?»

Innlegget var en reaksjon på at Ny Tid forrige uke trykket artikkelen «Det norske essayet» av Ole Robert Sunde – illustrert med bilder av syv mannlige essayister. Akkurat det handler om slett deskarbeid, mener Christensen.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Sadisme, manipulering og overskridelse håndteres nokså oppskriftsmessig i disse novellene.
– Dette er helt i tråd med regjeringens litteraturpolitikk, og ikke overraskende i det hele tatt.