00:00 - 11. september 2015

Entusiasme og innsikt

Yngre norske ensembler imponerer, men det musikalske dybdesynet kan utvikles enda et hakk.

Bak scenen: Dmitri Sjostakovitsj hører på innøvingen av sin opera Katerina Ismailova før den vesteuropeiske premieren i London i 1963. Foto: Getty Images

«Ungdommelighet og energi er noen av vår tids idealer», skriver Morten Carlsen i omslagsheftet til Ensemble Allegrias nye plate. Det virker treffende: Allegria har siden starten i 2007 slått gjennom som et ungt, selvstendig ensemble med særegne og energiske tolkninger; Volt 22 er deres andre utgivelse. Det Stavanger-baserte enemblet 1B1, etablert i 2008, har tilsvarende to utgivelser bak seg, den siste belønnet med Spellemannpris, og også her gnistrer det av spilleglede og initiativ.

Carlsens idealer fortjener imidlertid en smule ettertanke og kan, gitt ensemblenes generelt høye nivå, med fordel diskuteres. Er ungdommelighet og energi, til tross for åpenbar appell, absolutte kvaliteter i musikalsk fortolkning? Anledningen byr seg når både Allegria og 1B1 fremfører to av de samme verkene, Joseph Haydns cellokonsert i C-dur og Dmitri Sjostakovitsj’ gripende kammersymfoni – 1B1 riktignok live under årets kammermusikkfestival i Stavanger. Det siste verket inngår dessuten på en ny plate fra det tilsvarende unge amerikanske Dmitri Ensemble, ledet av Graham Ross, noe som gir diskusjonen et internasjonalt perspektiv.

Annonse