Annonse

Annonse

00:00 - 18. september 2015

Det nye norske dopet

Møster! utvider musikken til nye proporsjoner. Bivirkningen er svette ører og brede glis.

Kosmisk ekstase: Møster! har ryggsekken full av seige beats og syttitalls-kosmos. ⇥Foto: André Løyning

Fakta

Møster!
When You Cut Into the Present
Hubro 2015

Lange, distinkte saksofontoner og rungende gitarklanger blir omringet av impulsive trommevirvler og bassbuldringer. Forspill er ikke overvurdert, men det skal ikke mer enn tre minutter til i denne ladede sfæren for at forventningene til When You Cut Into The Present har gått fra sult til hunger. Når det uunngåelige progrock-groovet setter fyr på flammene et øyeblikk senere, kan du nikke lettet på hodet. Møster! er tilbake.

Eller, Kjetil Møster har vel ikke akkurat vært borte – saksofonisten fra Bergen som har hatt en finger med i nevneverdige plateutgivelser fra Røyksopp, Lars Vaular, Store P, King Midas, for å nevne noen. En haug av norske artister ser ut til å søke opp Møster i telefonkatalogen når de trenger å tilføre en ekstra trøkk til materialet sitt. De siste årene har han spilt på scenen med navn som Røyksopp & Robyn, Datarock og de amerikanske jazzutforskerne Jeff Parker, John Herndon og Joshua Abrams. Hvordan det fysisk er mulig, kan være et interessant tema i seg selv, men i dette tilfellet er det vel mer vesentlig hvor godt han får det til. Han er nærmest blitt en institusjon i norsk musikk man kan svette til.

 

Stjernelag. I tillegg har favorittbarnet Møster! produsert tre plater på tre år. Keyboardist Ståle Storløkken (Supersilent), bassist Nikolai Hængsle Eilertsen (Elephant9, Bigbang) og trommis Kenneth Kapstad (Motorpsycho, Monolithic) beviste at de var mer enn en playdate for De Allerede Etablerte med det eksplosive livealbumet Edvard Lygre Møster fra 2013. Med Inner Earth året etter (der Storløkken er erstattet av gitarist Hans Magnus «Snah» Ryan fra Motorpsycho) fikk de ordet «lavasprut» til å bli legitimt blant musikkjournalister i inn- og utland.

Grunnmuren er fortsatt bygget på seksti- og syttitalls progrock, stoner-sirup og John Coltranes glødende jazz. Men mens sistnevnte plate var en heit oppbygning til klimaks gjennom seks spor, presenterer When You Cut Into The Present fem distinkte låter med hver sin særegne dramaturgi.

Det er få grenser for hvordan de ulike stemmene putesnakker, diskuterer, kjefter på hverandre.

 

Fremad gjennom kosmos. Albumet, oppkalt etter et sitat fra beatforfatteren William Burroughs, henter elementer fra tradisjoner bakover, som King Crimson rundt albumet Red (1974) og krautrockfolka i Can. Men til tross for den tunge ryggsekken full av seige beats og syttitalls-kosmos, er Møster! fortsatt på en reise fremover.

When You Cut Into The Present er lyden av noe abstrakt – partikler og lydeffekter som skytes ut i en tunnel av stål rundt et stadig mer intensivt trommedriv i låta «The Future Leaks Out» – og det er lyden av det aller mest konkrete: hudceller, ryggmarg, mellomgulv og det tunge, repetitive bassdrivet til Eilertsen som treffer hver del av dem i låta «Bandha».

Møsters uttrykk har også dette følbare ved seg. Fraseringene som styres av pusten og lungene gjør saksofonen til et intimt instrument på lik linje med vokalen. Han roper, buldrer, gnåler og skriker uten å miste intensiteten – som vi hørte allerede i solodebuten Blow Job fra 2011.

Elektronikken blir en hjelpende hånd uten å være en slitsom bedreviter, og gjør at det er få grenser for hvordan de ulike stemmene putesnakker, diskuterer, kjefter på hverandre. Eller hvordan de savner i låta «Journey» – tett etterfulgt av en overeksponert og hylende gitarlyd fra Ryan som det er umulig å sitte igjen uberørt av.

Det er vel det som er kjernen til When You Cut Into The Present. Som lytter er det ikke mulig å forholde seg likegyldig til det som kommer ut av høyttalerne. De fire musikerne bygger materialet til stadig nye høyder, mens de deler ut små, avhengighetsskapende doser med ekstatisk rus. Førti minutter er ikke nok.

Annonse