Annonse

Annonse

00:00 - 25. september 2015

Det er greit å ta feil

Forstår han rekkevidden av det han nå foreslår?

Forsvarer pakken: Helseminister Bent Høie forsvarte pakkeforløp i Morgenbladet 18. september som «et helhetlig, kunnskapsbasert og standardisert pasientforløp. Foto: Ellen Lande Gossner

En medisinsk forståelse av psykiske problemer gjennomsyrer helsefeltet, både strukturelt og operasjonelt. Vi gjør for mye av det som ikke er til hjelp for folk, og altfor ofte gjør vi det som også er skadelig.

Men noen representerer ny tenkning. Oftere og oftere ser jeg debattinnlegg der fagfolk tar til orde for å fremme en humanistisk forståelse. På Bent Høies årlige helsekonferanse i mai i år ble jeg selv invitert til å fortelle om hvordan vi jobber i Stangehjelpa, en kommunal psykisk helsetjeneste som representerer nettopp dette andre tankesettet. Konferansens fokus var å skape en felles forståelse for hva man skal satse på i fremtiden. Jeg ble håpefull. Helt til jeg en dag åpnet nettleseren og så: Regjeringen skal innføre «pakkeforløp» innen psykisk helse. Pakkeforløp! Hele ideen er tuftet på nettopp det paradigmet som Bent Høie noen måneder tidligere signaliserte at vi skal bevege oss bort fra. Forstår han rekkevidden av det han nå foreslår?

Problemet er at det lever to kulturer innenfor vårt felt, og vi prøver å omfavne begge. Den ene kulturen, den humanvitenskapelige, er opptatt av å forstå mennesker og hvordan vi tolker verden rundt oss. Den andre kulturen, den naturvitenskapelige, har som ambisjon å forklare atferd (diagnoser), med sikte på prediksjon og kontroll. Dette skaper en kunnskapsmessig motsetning som skaper mye strid i feltet, og fagmiljøene klarer ikke å håndtere disse motsetningene. Ofte er man heller ikke bevisst i hvor stor grad dette vil påvirke praksis.

Problemet er at det lever to kulturer innenfor vårt felt, og vi prøver å omfavne begge.

I Stangehjelpa, som jeg er leder for, er vi mest opptatt av den humanvitenskapelige kulturen. Fordi det er den folkene vi skal hjelpe er opptatt av. Derfor jobber vi etter prinsipper heller en manualer. Vi er nøye på å måle resultater heller enn å nitidig følge prosedyrer eller behandlingslinjer. Og resultatene våre er så gode at vi ofte blir spurt om å presenterere arbeidet vårt på konferanser, vi tar imot besøk fra andre kommuner, og vi bidrar der vi kan for å utvikle feltet. Men det er ikke lett å standardisere det vi gjør, og dette skaper problemer for politikere som vil ha kontroll over variasjon i tjenestetilbudet. Da tyr man til en enklere løsning, innenfor den naturvitenskapelige kulturen, et standardisert pasientforløp levert i en pakke.

Stangehjelpa vil dø under et pakkeforløpsregime. Nå gjelder muligens disse pakkeforløpene bare spesialisthelsetjenesten, og vil ikke ramme oss i kommunene. Men med en samhandlingsreform som rusler og går, vil denne forståelsen også omsider nå oss. Jeg tror Bent Høie ønsker den humanvitenskapelig kulturen inn i jobbingen i psykisk helsefeltet. Men da kan han ikke pakke den inn i naturvitenskapelige rammer som støtter en helt annen forståelse. Denne motsetningen kommer dessverre ikke frem i Høies debattinnlegg forrige uke i Morgenbladet. Han prøver å integrere de to kulturene, noe som ikke kan bli annet en et feilgrep.

I Stangehjelpa elsker vi feil. Jeg sier til mine ansatte «Hvis dere aldri gjør feil, så gjør dere ikke nok». Ved å omfavne våre feil kan vi dra nytte av dem for å lære. Å gjøre feil handler om håp, fordi når vi tar våre feil innover oss, med troen på at vi har lært noe, håper vi å gjøre det riktig neste gang. Innen politikken, derimot, er det farlig å ta feil, hvem vet hva media da vil skrive.

Kjære Bent Høie. Sett din egen agenda til side og lytt til de protester som kommer mot pakkeforløp. Da kan du også lære noe og oppdage at du kanskje tok feil. Kanskje finnes det andre muligheter for å sikre god psykisk helsehjelp? Det er greit å ta feil.

Birgit Valla er avdelingsleder og psykologspesialist ved Stangehjelpa i Stange kommune.

Annonse