– Det aner meg at mange er mette av politikk, så la oss begynne i feil ende. Jeg ser og ser på håret ditt og prøver å forestille meg deg med Bergens høyeste hanekam.
– Jeg hadde det.
– Hvilken farge?
– Mest svart, av og til med noe turkis i. Da jeg var sånn mellom 13 og 16 år, var en av de viktigste sakene å få et kulturhus for ungdom i Bergen sentrum. Det kom på plass og var et utrolig levende sted i flere år, til det ble revet. Vi kalte det bare for Huset.
– Fagotten, er det den store klarinetten?
– Du må aldri, aldri, fornærme en fagottist ved å kalle fagotten en stor klarinett! Men ja, fagotten er det største treblåseinstrumentet, og jeg spilte fagott i Hordaland Ungdomssymfoniorkester.
– Du fikk trillinger for akkurat tre år siden.
– Ja.
– Så vil du, som feminist, sikkert spørre om jeg ville ha spurt en mann om det jeg skal spørre deg om nå.
– Sikkert.
Du må aldri, aldri, fornærme en fagottist ved å kalle fagotten en stor klarinett!
– Kan du jobbe nok som ordfører når du har tre treåringer?
– Jeg har vært mor hele voksenlivet mitt. Jeg tok utdanning da jeg hadde barn, hadde min første jobb og kom inn i bystyret da jeg hadde barn. Så for meg, som for mange andre, er det å ha barn en naturlig del av livet.
– Vi har akkurat fått valp. Én. Jeg får ikke gjort noe.
– Trillinger er ganske ekstremt, og det var selvfølgelig slitsomt, men jeg hadde jo permisjon. Noen kaller det tidsklemme. Jeg liker ikke det ordet, ingen har mer enn 24 timer i døgnet, og derfor gjelder det å være til stede der vi er, på jobb når man er der, hjemme når man er der. «Vær i situasjonen», tenker jeg. Dessuten har jeg en fantastisk mann.
– Akkurat som konene til direktører som intervjues?
– Han jobber i Nordsjøen.
– Verre og verre.
– Nei, for når han er hjemme fire uker i slengen, så er han jo hjemme. Så får jeg det ganske travelt de to andre ukene.
– Dere har tatt med KrF som nærmeste samarbeidspartner i det nye byrådet. For deg personlig er vel SV mer nærliggende, ettersom du så sent som i 2008 gikk fra RV, Rødts forløper, til Ap?
– Nå har vi fortsatt sonderinger med alle partiene bortsett fra Høyre og Fremskrittspartiet.
– Men Arbeiderpartiet har gitt KrF en privilegert posisjon, for de to partiene skal sammen snakke med de øvrige?
– Joda, vi ble raskt enige om at vi ønsker å danne byråd sammen.
– Dette er velkjent for våre lesere i Bergen, men vi andre vil gjerne høre om din vei fra Rød Valgallianse til Arbeiderpartiet.
– Nå har jeg vært medlem av Ap minst like lenge som jeg var medlem i RV, så noen lang historie om dette har jeg ikke lyst til å servere nå. Men da RV slo seg sammen med AKP og gjorde en radikal venstredreining, kunne jeg ikke være med. Jeg er sosialdemokrat i hjertet.
– KrF og Ap er uenige om valg av trasé for bybanen. Hva er det sosialdemokratiske ved å legge bybanen i tunnel? Og det kristne ved å kjøre over Bryggen?
– Dette er en sak som går på tvers av de politiske skillelinjene partiene imellom, og dessuten er det mange innen partiene som er uenige med flertallet.
– Er det et valg mellom en Kardemommebytrikk og en effektiv t-bane?
– Diskusjonen handler om hvordan banen skal brukes i byutviklingen. Skal den være en rask reisevei til og fra byen, eller skal den også være en bane for de kortere strekningene? Kardemommetrikken blir det uansett ikke, det er bare 240 meter av traseen som noen vil ha over Bryggen.
– Så langt er dere og KrF enige om å være uenige?
– Ja. Men vi får til en løsning uansett.
– Alle ordførerkandidater blir ikke ordførere, selv ikke når ens eget parti vinner valget og går frem 9 prosentpoeng, som ditt Ap i Bergen?
– Det er riktig.
– Heller ikke du?
– Det gjenstår å se. Så langt har vi sondert med de andre partiene, og først skal vi bli enige om den politiske plattformen, og deretter om posisjoner. Jeg synes det er en ære bare å få lov til å være ordførerkandidat, men så har jeg også veldig lyst til å være ordfører.
– Alternativet er hun fra Credokirken, tidligere Levende Ord-menigheten, hun som er omtalt av TV2 som tungetaleren?
– Det er ett alternativ. Jeg har jobbet med Marita Moltu på Rådhuset i fire år og har lært henne å kjenne som en all right og spennende person. Jeg tror at dersom man står trygt på eget livssyn og verdigrunnlag, er det lett å være tolerant for andres syn.
– Arbeiderpartiet og KrF forkynte allerede dagen etter valget at byrådets politikk skal tuftes på tre ting: «Utjevne sosiale forskjeller. Trygg økonomisk styring. En grønnere by.» Står det egentlig i en kommunes makt å utjevne sosiale forskjeller?
– I Bergen er ikke den sosiale ulikheten bydeler i mellom like stor som i Oslo, men også her har vi et skille, og det er et økende antall fattige barn. Selv bor jeg på Flaktveit i Åsane, og jeg må si at da jeg var i mammapermisjon sist, så gikk jeg forbi to skoler i nærheten da jeg var på trilletur, og de barna som går hjem når Skolefritidsordningen begynner, gjør ikke det fordi de skal hjem til mors nybakte boller, men fordi foreldrene ikke har råd. Slike ting. Vi må lage gode, universelle ordninger, som alle kan delta på. Det gjelder også idrett og kulturaktiviteter for barn.
– Det stunder mot den årstiden da Bergen får et lokk av dårlig luft. Dere kan ikke være bekjent av det, år etter år.
– Nei, dette må byrådet ta tak i. De forrige lyktes ikke. Dette er en miljøsak som også er en sosialpolitisk sak og en helsesak, for de som bor i det mest forurensede området, omkring Danmarks plass, er folk som ikke har penger til å flytte ut av sentrum.
– Hva kan gjøres?
– Kollektivtrafikk fremfor bilbruk, selvsagt, men også å elektrifisere havnen, for skipstrafikken bidrar også til luftforurensningen.
– Blir samarbeidet mellom Ap og KrF i Bergen modellen for neste regjeringsprosjekt fra Aps side? Harald Schjelderup, den kommende byrådslederen, er med i sentralstyret til Ap.
– Akkurat nå har vi mer enn nok med å lage et grunnlag for et godt og stabilt styre i Bergen for årene fremover.
– Når man graver en grøft eller maler en vegg, går man gjerne baklengs noen dager for å beundre verket. Har du fått til noe sånt gjennom politikk?
– Det hender jeg tenker på akkurat det, for det viktigste for sosialdemokrater er ofte å jobbe forebyggende, og da er ikke resultatet synlig i samme grad som når man bygger noe. Men det er en liten ting som gleder meg ennå. Det er det aller første jeg fikk til. Det er noe så enkelt som en sykkelparkering, med tak over.
– Hvor?
– Ved bystasjonen, altså busstasjonen. Jeg fryder meg hver gang jeg går forbi.