Annonse
00:33 - 07. august 2015

Skillene skal dyrkes

Det holder med litt uenighet i valgkampen. Politikerne er eksperter i å blåse den opp og gjøre den symbolsk.

Annonse

Man skal være godt orientert om norsk politikk for å følge med i den siste ukens debatt om hvem som har skylden dersom den pågående kommunereformen kanskje mislykkes. I tillegg skal man være godt over middels interessert. Uansett hvordan kommunegrensene trekkes, blir det bra for noe og dårlig for noe annet. I selve stridsspørsmålet, om det skal brukes tvang for å få kommunene til å slå seg sammen, er det heller ikke så mye som skiller partiene.

Likevel var det mye politisk krutt i de salvene Høyre, Venstre og KrF sendte mot Arbeiderpartiet i helgen og i begynnelsen av denne uken. Beskyldningen om at Ap torpederer kommunereformen brukes nemlig til å underbygge en generell påstand om at Jonas Gahr Støres folk ikke har gjennomføringskraft. Med én gang de møter organiserte interesser, gir de seg. Det var derfor de rødgrønne lot så mange saker ligge uavklart i åtte år.

For dagens regjerings- og samarbeidspartier er Aps holdning i denne saken en illustrasjon på at partiet mener gode og riktige ting bare så lenge det ikke koster dem noe særlig. Aps landsmøte sa ja til å bruke tvang i kommunereformen for to år siden, men på landsmøtet i vår sa landsmøtet nei. Da var motstanden blitt for ubehagelig.

Arbeiderpartiets svar er enkelt: Regjerings- og samarbeidspartiene har flertall i Stortinget. De kan bruke så mye tvang de bare vil for å slå sammen kommuner i denne stortingsperioden. Dersom det ikke blir noen reform innen 2017, kan det umulig skyldes andre enn Erna Solberg. Det er i så fall hun som ikke har den gjennomføringskraften hun skrøt av å ha – i 2013, den gangen hun var i maktesløs opposisjon på Stortinget. Hun tør ikke å bruke det flertallet hun har.

Slik kan debatten bølge frem og tilbake en god stund – med gjensidige påstander om at den andre svikter. Ap kan blant annet vise til at kommunalminister Jan Tore Sanner ikke har levert det nødvendige grunnlaget for reform. Han sa han skulle gi de nye store kommunene mange nye oppgaver, men i vår viste det seg at han hadde lite substansielt å tilby ordførerne.

Høyres folk kan svare med at Ap for bare to år siden var helt enig med dem. Faktisk så enig at det er den ordrette programformuleringen fra Ap-landsmøtet som ble brukt som grunnlag da et bredt stortingsflertall ga klarsignal for reformarbeidet. Partiet tar nå avstand fra en reform som er formulert i deres eget partiprogram.

Ap svarer at de fortsatt er for kommunereform, slik det står i programmet, men at de bare har nyansert seg ved å ta bort formuleringen om at det kan være mulig å bruke tvang.

Her er vi ved kjernen – både i det politikerne er enige og uenige om.

Alle partiene er enig i at det er umulig for staten å bestemme hvordan kommunestrukturen skal være. Kommunepolitikerne må selv bestemme hvor grensene skal gå. Et overveldende flertall av politikere – både lokalt og nasjonalt – mener også at det hadde vært fornuftig med mange kommunesammenslåinger. Det kreves et visst minimum av innbyggere for å gi gode kommunale tjenester.

Politikere flest har også avfunnet seg med at man ikke får noen strømlinjeformet kommunesektor når lokalpolitikerne selv skal bestemme. Det faller dem ikke inn å bruke tvang mot store kommuner, selv om de mener at man i mange av våre storbyområder har en uhensiktsmessig kommunestruktur. De vil heller ikke tvinge små kommuner til å slå seg sammen, dersom entusiasmen mangler.

Partiene er utelukkende uenige i unntakstilfellene. Det er når én liten gjenstridig kommune ligger midt mellom noen større og samarbeidsvillige, at regjerings- og samarbeidspartiene kan tenke seg å tvinge igjennom en sammenslåing. Det er denne unntaksregelen Ap nå ikke lenger stiller seg bak.

I tillegg er partiene uenige om bruken av pisk og gulrøtter. Regjeringen vil gi ekstra penger til de kommunene som innen neste sommer bestemmer seg for sammenslåing. Hvis kommunene somler, mister de denne ekstrabelønningen. De som ikke holder tidsfristen skal straffes.

Ap vil ikke bruke pisk og krever at tidsfristen for å gi økonomiske stimuli fjernes. Dermed fjernes momentumet i reformen.

Noen kommuner vil kanskje la spørsmålet om tidsfrist og økonomisk stimuli være avgjørende for en sammenslåing, men det kan neppe være mange. Om det ikke blir noen vesentlige endringer i kommunestrukturen innen 2017, er forklaringen mye enklere: Det har ikke vokst frem et stort nok behov nedenifra og den politiske viljen sentralt har vært for liten.

Men det snakker man ikke om når det er valgkamp. Da er det bare én ting som gjelder, og det er å få vist frem sakene som skiller. Uenighetene skal dyrkes.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.