---
Dette er saken
5800 politifolk i aktiv tjeneste har siden 25. november i fjor vært bevæpnet med en ladd pistol i beltet når de er i tjeneste.
Den midlertidige ordningen ble innført på bakgrunn av økte trusler mot politifolk og militære.
Den midlertidige bevæpningen varer foreløpig til 20. august.
Politidirektoratet (POD) har bedt Justis- og beredskapsdepartementet om ny forlengelse i åtte uker.
Alle partier på Stortinget sluttet seg i mai til prinsippet om at norsk politi skal være ubevæpnet.
Kaare Songstad er direktør i avdelingen for beredskap og krisehåndtering i POD.
---
– Politiet har snart vært midlertidig bevæpnet i ni måneder. Hva slags trusler gjør det nødvendig?
– Vi er inne i en periode med et forhøyet trusselnivå mot Vesten, særlig fra grupper eller personer som sympatiserer med Den islamske staten (IS). I fjor høst ble truslene vurdert å være mer konkrete og rettet mot personell fra Politiet, Forsvaret og andre beslutningstagere.
– Er det konkrete trusler om overfall og angrep på gaten?
– Ja, denne type angrep har vi hatt flere eksempler på de siste årene, i Australia, Canada, England og flere steder. Også i Norge er det fare for slike hendelser.
– Kommer det nye trusler eller videreføres bevæpningen på bakgrunn av trusselbildet i november 2014, da politiets tjenestefolk først ble midlertidig bevæpnet?
– Vi får stadig oppdaterte trusselvurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Vi har samarbeidet tett og godt med PST siden november. Men for å ha sagt det: Dette har vært en krevende sak for Politiet. Norge har ikke så mye erfaring med å håndtere den typen bakgrunnsinformasjon og de scenariene vi står overfor nå.
Hele situasjonen roper etter en helhetlig tilnærming til problemet.
– Et kjennetegn ved terrorhandlinger er at de kommer overraskende. Vi kan se for oss angrep på T-banen eller en selvmordsbombe. Det virker usannsynlig at en polititjenestemann eller kvinne med ladd pistol i beltet kan avverge slike angrep?
– Det kan du si, men vi har også sett eksempler på at det har vært til nytte. PST beskriver truslene som mulige handlinger fra enkeltpersoner med enkle virkemidler, for eksempel et knivangrep som oppstår plutselig og nærmest på impuls. Vi har i liten grad mulighet for å ha et system bak som avverger slikt, og slike angrep er det vanskelig å verge seg mot. Da må vi gjøre noen grep.
– Forsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som gjennomgikk slike hendelser i Europa i fjor, skrev i VG i desember at det er tvilsomt om midlertidig bevæpning fører til at angrep blir avverget.
– Det er riktig at det å ha et bevæpnet politi vil ha begrenset effekt mot en del av disse typene angrep. Men det er likevel et virkemiddel som vi har diskutert oss frem til som faglig relevant og riktig i den situasjonen vi er i. En bevæpnet politimann kan i en gitt situasjon ha mulighet til raskere å gripe inn for eksempel om makkeren utsettes for et angrep, eller for å beskytte publikum som utsettes for et angrep.
– Britisk politi er neppe mindre truet av mulige terrorister enn norsk politi er. Hvorfor har dere valgt bevæpning mens britisk politi ikke gjør det?
– Britisk politi er bemannet og satt opp på en helt annen måte enn norsk politi. De har en mye større og tettere befolkning, og de har mindre avstander enn i Norge. Norge har andre avstander til forsterkninger og man må oftere klare seg alene. De har helt andre responstider, og har over lang tid utviklet andre konsepter for håndtering av terrorhendelser, noe vi bare har begrenset erfaring med. Og ikke minst er det et litt annet forhold mellom politi og forsvar i England.
– Kan ikke vi få til det samme?
– Jo, kan godt hende. Når vi nå går over i en ny fase, gitt samfunnsutviklingen, der vi må erkjenne at det er en forhøyet risiko for våre ansatte og for publikum, må vi tenke på alternativer. Vi utfordrer politidistriktene til å foreslå bedre løsninger. Er det andre grep enn bevæpning samfunnet bør ta for å møte denne typen trusler?
– Har du noe svar på det spørsmålet?
– Vi har fått mange innspill, og det går an å gi noen svar. Mange må være med og ta stilling til eventuelt andre systemer, som samhandling med Forsvaret, andre responstider, og muligheten til å få politiet raskere frem. Men den spesielle situasjonen med trusler om enkeltangrep mot polititjenestemenn, er det ikke enkelt å håndtere med nye systemer. Bevæpning av politiet er en stor sak i dette landet, det har vi ikke tradisjon for. Om vi tvinges til å fortsette å være bevæpnet, er vi nødt til å se på om trening, rutiner, systemer og bemanning må gjøres på en annen måte.
– I dag er pistolen ladd i beltet fordi det er det dere er trent for. Men du sier altså at dere vil vurdere å legge opp treningen annerledes slik at våpenet må lades før bruk?
– Jeg sier ikke at vi nødvendigvis kommer til å gjøre noe annet enn i dag. Det er mange faglige grunner til at det skal foregå på samme måte også i fremtiden, selv om man står bevæpnet over lengre tid. Men vi må gå grundigere inn i disse tingene hvis trusselbildet ikke endrer seg.
– Med forlengelse fra 20. august nærmer vi oss ett år med bevæpning. Hva synes du om SVs krav om at dette bør behandles av Stortinget?
– Spørsmålet om politiet skal være generelt bevæpnet, men også midlertidig bevæpnet over lang tid, er en politisk avgjørelse. Politidirektoratet (POD) og et stort flertall av politimestrene er tilhengere av et ubevæpnet politi. Vi imøteser en grundig politisk behandling. Men vi må ikke bli så prinsipielle i spørsmålet om bevæpnet politi at vi legger til side beskrivelsen av den trusselsituasjonen vi står i. Den må vi ta på alvor, og adressere.
– Og gitt de uløselige konfliktene i Irak og Syria, vil ikke denne trusselsituasjonen endre seg på lang tid. Er det mulig at den midlertidige bevæpningen blir varig og dermed går over i generell bevæpning?
– Det er selvsagt en mulighet for at midlertidigheten blir varig dersom trusselbildet består. Men da er jeg sikker på at vi underveis har fått bearbeidet dette slik at vi har fått laget en ordning som er tilpasset en varig trussel som er akseptert både politisk og blant politiets ansatte.
– Du kommer med litt forvirrende signaler. POD er i mot generell bevæpning. Likevel sier du at bevæpning kan bli en varig tilstand. Hvorfor tar dere ikke bare utgangspunkt i at vi skal ha et ubevæpnet politi i Norge, og så finne andre løsninger raskt i møte med truslene?
– Grunnmuren er at vi har bestemt oss for å ha et ubevæpnet politi i Norge. Men det kan ikke være sånn at man stikker hodet i sanden når verden endrer seg. Vi må ta grep som er egnet til å håndtere et endret trusselbilde innenfor nasjonens grenser. Menyen av tiltak og virkemidler for å møte disse truslene er ganske mangelfullt utviklet. I dag mener vi at midlertidig bevæpning er nødvendig for å ivareta tryggheten.
– 22. juli-kommisjonen identifiserte en del problemer i Politiet, og de handlet om holdninger, ledelse og kultur. Det virker som om det fortsatt butter i mot i møte med et endret trusselbilde, for eksempel når det gjelder økt samarbeid med Forsvaret.
– Samarbeidsforholdet til Forsvaret har utviklet seg positivt de siste årene. Alle vet at det har vært konflikt mellom Politiet og Forsvaret på enkelte nivåer knyttet til terrorhåndtering i Norge, men det er, slik jeg ser det, tilbakelagt.
– Politiets Fellesforbund har et landsmøtevedtak for generell bevæpning. Kjenner dere presset fra de ansatte?
– Vi er veldig godt kjent med hva den største fagforeningen mener om dette. Men til daglig har vi et godt samarbeid med fagforeningene. I POD opplever vi god tilslutning til de avgjørelsene vi har tatt om bevæpning.
– Politimesteren i Gudbrandsdalen sier til Dagbladet at hans tjenestefolk er redd for å bli fratatt våpenet for deretter å bli beskutt med det.
– Dette er ett scenario vi hadde oppe da vi vurderte bevæpning i november. Mer volum av våpen ute i daglig tjeneste gjør at du vil kunne få slike uheldige hendelser. Det er åpenbart noen negative effekter av bevæpningen. Vi har likevel falt ned på at bevæpning var riktig.
– Gitt slike dilemmaer, hva var og er utslagsgivende for at dere ber om fornyet bevæpning?
– Det utslagsgivende har vært at vi ikke finner gode nok alternativer som er egnet til å hjelpe oss i situasjoner som vi har fått beskrevet kan skje. Det var en risikoerkjennelse, og hensynet til egne tjenestemenn og til publikum. Men dilemmaene står i kø. Når dette året er over, så er det polititjenestemenn i Norge som aldri har gått i ubevæpnet tjeneste. Hva skjer med deres holdninger over tid? Hvordan vil det se ut på sikt hvis vi sklir inn i en generell bevæpning uten å ha et bevisst forhold til dette? Vi lever i en mer uoversiktlig verden enn tidligere, og hele situasjonen roper etter en helhetlig tilnærming til problemet.