---
Fantastiske priser
Hugo-utdelingen: Årlig pris til science fiction og fantasy, kalt opp etter forfatteren Hugo Gernsback. De nominerte bestemmes av World Science Fiction Convention. Første gang delt ut i 1939.
Nebula-utdelingen: Litteratur-, film- og tv-pris som deles ut av den amerikanske foreningen for science fiction- og fantasy-forfattere. Første gang delt ut i 1966.
Arthur C. Clarke-prisen: Deles ut til årets beste science fiction-roman gitt ut i Storbritania. Bygger på et fond opprettet av Clarke, forfatter av blant annet 2001: En romodyssé. Opprettet i 1987.
Locus-utdelingen: Priser gitt årlig av scienc fiction- og fantasy-bladet Locus. Opprettet i 1971.
---
Det foregår et storstilt slag om vår fremtid. Og vår fiktive fortid. Og vår alternative nåtid. Utdelingen av Hugo-prisen – av mange sett på som den største æren forfattere av science fiction og fantasy kan motta – er på tredje året forsøkt kuppet av aktivister som kaller seg «the sad puppies» og «the rabid puppies» (mer om de henholdsvis triste og rabiate flokkene senere). De har sett seg grundig lei på fantastiske fortellinger som presenterer progressive idealer og utradisjonelle kjønnsrollemønster. «The puppies», valpene, vil gi priser til det de kaller klassisk fantastisk litteratur, hvor romskipene er vakre og skinnende og heltene staute og maskuline. For fremtiden er blitt for radikal. Brad Torgersen, en av kampanjens frontfigurer, beskrev på sin blogg opplevelsen han har av å lese ny science fiction:
«En planet, med et galaktisk bakteppe. Kan det være en god gammeldags space opera? Helter, prinsesser og laserpistoler? Nei, vent. Det handler om sex-isme og kvinneundertrykkelse.»
Mørkets venstrehånd. De siste årene er omtrent like mange kvinner og menn blitt nominert til Hugo-prisen. I 2014 var åtte menn og tolv kvinner nominert til de skjønnlitterære prisene. Mange av de nominerte bøkene har brukt fantastiske fortellinger til å diskutere kjønn, rasisme og strukturell undertrykkelse.
Men utdelingen er svak for påvirkning. Hvem som helst kan betale 40 dollar og bli medlem i World Science Fiction Convention, og dermed få stemme frem bøker til prisen. Valpenes kampanje går ut på å organisere sine stemmer rundt en liten gruppe forfattere.
I år har de fått gjennomslag. Når prisen skal deles ut 22. august, i den lille byen Spokane i staten Washington, er 17 menn og tre kvinner nominert i de litterære kategoriene.
Reaksjonen er en del av en kulturkamp.
— Brad Torgersen, frontfigur i kampanjen «the sad puppies»
Blant dem som har tjent på valpenes aksjoner, er forfatteren John C. Wright, som i fjor skapte bølger da han uttalte at alle heterofile menn har en instinktiv trang til å banke opp homofile menn med jernstenger. Han er nominert til fem priser i år. Wrights forlag, Castalia House, er nominert til 8 priser. Forlagssjef Theodore «Vox Day» Beal, som også er forfatter, har på bloggen sin tidligere argumentert for at Talibans forsøk på å drepe fredsprisvinner Malala Yousafzai kan sees på som «helt logisk og vitenskapelig mulig å forsvare», ettersom utdannede kvinner fører til færre fødte barn og derfor en «demografisk implosjon» for en nasjon. Som bonus ble han kastet ut av Science Fiction Writers of America på grunn av rasistiske uttalelser.
Science-fiction, korrigert. Kampen om Hugo-prisen er nå blitt så rabiat at forfatteren av Game of Thrones-bøkene, George R. R. Martin, har sagt at «prisen er blitt ødelagt og umulig å reparere.»
Så hvem er det som står bak ødeleggelsen? Irene Gallo i forlaget Tor beskrev dem i en twittermelding som «ekstreme høyre-aktivister og nynazister som vil fjerne sosial rettferdighet fra science fiction og fantasy». Selv er de ikke helt enige:
– Jeg vil si at reaksjonen mot «sad puppies» er en del av en kulturkamp, sier Brad Torgersen via e-post.
Han er en av de to organisatorene bak de triste valpene. Selv er Torgersen sykepleier, offiser i United States Army Reserve og mormoner. På kveldene skriver han klassisk sci-fi hjemme i Utah.
– I amerikansk fantastisk litteratur er denne kampen et resultat av at en spesiell samling folk med en spesielle type idelogi tror at de «eier» Hugo-prisen.
Navnet kampanjen har tatt, spiller på internetts fasinasjon for søte dyr: «Hver gang en kjedelig og belærende historie vinner en pris, blir hundevalper triste. Så stem på morsomme historier og hjelp oss å slåss mot hundrevalp-relatert tristhet.» Men under den spøkefull tonen og kampen for «den gode fortellingen», lå det fra starten et politisk mål:
– Den fantastiske litteraturen som publiseres hvert år, har i all hovedsak en tendens til å smake av venstresiden, sier Torgersen.
– Når konservative lesere føler seg bombardert av science fiction som føles som en fornærmelse mot hans eller hennes politiske standpunkter, så kommer den leseren etter all sannsynlighet til å forlate hele sjangeren.
Torgersen trekker blant annet frem boken Ancillary Justice, som i fjor vant Hugo-, Nebula-, Artur C. Clarke- og Locus-prisene. Romanen har en heltinne (som riktignok ikke akkurat er en kvinne, ettersom hun er en del av et gigantisk romskips kunstige intelligens) som kun klarer å bruke kvinnelige pronomen, og ikke makter å skille kjønn fra hverandre. Torgersen mener bokens tematikk, ikke historien i seg selv, har gjort at progressive har hausset den opp.
– Kjønnspolitikk er veldig på moten i USA akkurat nå, sier han.
Denne tendensen er blitt tydeligere de siste tyve årene, mener Torgersen.
– Vi har fått flere «aktivist-skribenter» og «aktivist-redaktører» som har fått science fiction og fantasy til å handle om noen spesielle politiske retninger, konsepter og ideer. Vi vil at fortellingen skal stå først, sier Torgersen.
Gamergate. Valpenes kampanje er blitt sammenlignet med en annen stor kulturkamp om oppdiktede verdener: «Gamergate» var en svært uoversiktlig stridighet som oppsto i dataspillkulturen for et år siden. Denne løse bevegelsen var i alle fall delvis et opprør mot forsøk på å få inn mer progressive kjønnsidealer i dataspill og å gjøre spilling mer tilgjengelige for kvinner. Deltagerne rettet blant annet nettangrep og drapstrusler mot feminister som hadde gått ut mot kvinneidealene i spill, og presset annonsører til å trekke seg fra nettsider som kritiserte aksjonen deres.
Akkurat som Gamergate, er valpenes kamp på internett blitt en kompleks affære. «The rabid puppies» – en utbrytergruppe ledet av Vox Day, som «the sad puppies» har tatt avstand fra – har gått inn for å rive hele Hugo-prisen i stykker.
Bakvendtland. – Når det gjelder Hugo-prisen, kan det virke som det er de tradisjonelle nerdene som ikke tåler at sjangeren utvikler seg, sier B. Andreas Bulll-Hansen, en av de mest produktive forfatterene i norsk fantastisk litteratur på 2000-tallet. Han har skrevet den dystopiske romanen Lushons plater og en trilogi om den norrøne krigsguden Tyr, i tillegg til ti andre bøker. Selv bruker han riktig nok ikke begrepene science-fiction eller fantasy om sin litteratur. Han ser valpenes kamp som et forsøk på å forhindre litterære eksperimenter.
– Du kan se det som en konflikt mellom det konservative og det nye. Et ønske om å beskytte det bestående, versus dem som vil utfordre etablerte sannheter, sier han.
– De fantastiske sjangrene har et sjangerpoliti som forsøker å holde ting innenfor en trang og på forhånd definert ramme. De bruker mye tid fra gutteværelset, på sosiale medier, på å rakke ned på de forfatterne som gjør sin egen greie, sier han.
I norsk litteratur generelt finner man noen av de samme konfliktene, mener Bull-Hansen. Men her i landet er det venstresiden i litteraturen som står for konservatismen, mener Bull-Hansen, som blant annet har skrevet romaner som kan leses som nokså ramsalt kritikk av islam.
– Etter at jeg gjorde det kjent at jeg ikke tilhører venstresiden, har jeg opplevd mye motstand og uvitenhet i Norge.
Bull-Hansen ønsker ikke å konkretisere ytterligere hva slags motstand han har møtt.
– Men det jeg kan si, og som du kan du sitere meg på, er at det i norske forlags- og avisredaksjoner er en politisk ensidighet. Men jeg tror ikke at de ser den selv.
Klodenes kulturkamp. – Science fiction har alltid vært politisk, sier Torbjørn Øverland Amundsen. Den unge sci-fi-forfatteren jobber for tiden med oppfølgeren til romanen Bian Shen, som kom ut på Gyldendal i 2012 og som ble tildelt Kulturdepartementens debutantpris for barne- og ungdomslitteratur. Bian Shen handlet om mennesker som kan leve evig, fanget i kroppene til barn. Amundsen mener lek med politikk, ideologi og samfunnsstukturer er kjernen i en stor del av den fantastiske litteraturen.
– Man kan snakke om social fiction, heller enn science fiction. Det interessante er jo ikke nødvendigvis de teknologiske fabuleringene, men effekten de har på samfunnet, sier han.
Amundsen tror likevel slaget om Hugo-prisen handler vel så mye om hvordan ideer og frustrasjoner sprer seg på nettet.
– Du kan godt dra det lengre enn å sammenligne det med Gamergate. Som jeg ser det, er det en del av en trend i samfunnet generelt. Logikken på Internett gjør at en del saker litt tilfeldig oppnår en slags kritisk masse, og dermed får massiv oppmerksomhet. Tenk bare på det siste årets vaksinedebatt, sier han.
Det er altså den 22. august den sosiale kampen i fabelverdenen tar steget over til virkeligheten. Det er bare å stille laserpistolene på «maks».