Annonse
00:01 - 21. august 2015

Bølgeopera

Kan man lage underholdning av tsunamitrusselen i Vestlandets fjorder? Oppsiktsvekkende nok svarer Bølgen nei.

Sjangerbrudd: I stedet for å bygge opp til et crescendo, blir flodbølgen og den etterfølgende katastrofen et antiklimaks. Foto: Fantefilm Fiksjon
Annonse

I sitt betydningsfulle essay Trash, Art and the Movies (1969) hyllet Pauline Kael kinofilmens manglende anstendighet og kalte den en «glorete og uhederlig kunstform, for en glorete og uhederlig verden». Med en gang du forsøker å gjøre filmer for respektable, dreper du dem, hevdet den amerikanske kritikeren. Med Bølgen har regissør Roar Uthaug forsøkt å forvandle den depraverte kategorien «katastrofefilm» til noe hederlig og velmenende. Slik er det ikke bare innbyggerne og turistene i Geiranger som møter sitt endelikt i Bølgen, men en hel filmsjanger.

En katastrofefilm er et grotesk tankeeksperiment, der underholdningsverdien er direkte proporsjonal med ødeleggelsenes omfang. Jo flere som dør, desto bedre. Slik er også katastrofefilmer gjerne mer underholdende jo dårligere de er, eller jo mindre seriøst de tar seg selv. Det er en grunn til at ingen åpenlyst har brukt katastrofefilmsjangeren til å skildre Holocaust (Steven Spielberg var riktignok farlig nær med Schindlers liste). Realistisk masseutslettelse er per definisjon ikke adspredende, selv i Dolby Surround.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse