00:01 - 21. august 2015

Bedre å legge liv til årene enn år til livene

Jeg vil gjerne kommentere innlegget til dosent ved Høgskolen i Telemark Runar Bakken «Fra Fitcoin til senil kløe» 31. juli-2015. Bakken skriver om et spøkelse - «aktiv omsorg» som sprer seg et virus med voldsom hastighet. Dette er litt overraskende, siden mange er bekymret for det store omfaget av dokumentert stillestitting på sykehjem. På tross av at flere av sykehjemsbeboerne er i stand til å forflytte seg uten assistanse og drive selvstendig aktivitet, viser forskning at de sitter eller ligger opp mot 94 prosent av tiden.

I en kvalitativ studie jeg deltok i, var fokuset å dokumentere sykehjembeboeres egne synspunkter på å delta i intensiv trening. Synspunktene deres kan knyttes til tre temaer:

1) Å tøye grenser og bli satset på. 

2) Trening gjør kroppen levende.

3) Bevegelse er et grunnleggende menneskelig behov.

Jeg vil gi noen få eksempler på beskrivelser knyttes til de tre temaene.

Å tøye grenser og bli satset på: - Det å prestere er jo fint selv om en er gammel. - Det er i grunnen fint og ikke farlig å ta i og at det er litt hardt, for da synes jeg at jeg får mer energi og optimisme. - Det var viktig for meg å oppleve å bli sett og at det fortsatt satses på meg. - Som gammel på sykehjem opplever du at det  ikke satses noe særlig på deg.

Trening gjør kroppen levende: - Jeg følte meg mer som et vanlig menneske, ble gladere og fikk mer energi til å være ti lstede i samtale og ble mer positiv mot andre. - Kroppen min ble mer levende og selvfølelsen bedre. - Jeg reiser meg lettere, klarer mer i det daglige og er tryggere under bevegelse.

Bevegelse er et grunnleggende menneskelig behov: - Jeg har behov for å være så aktiv jeg kan. Det er viktig at sykehjemsansatte inspirerer til det. - De ansatte er for lite opptatt av å prøve ut hva vi faktisk kan greie. - De ansatte bør oppmuntre til trening og vise oss med sin væremåte at de har tro på trening. - Kroppslig styrke gir en opplevelse av å leve og ikke råtne bort. - Jeg er avhengig av å være i bevegelse, hvis ikke får jeg stadig mindre energi. Det er en vond sirkel. - Trening burde i større grad prioriteres. - Det blir for mye kos, selv om det er viktig.

Selvsagt skal eldre mennesker få lov til å bestemme når nok er nok.

Fortjener ikke eldre å oppleve å bli satset på og at kroppen er og blir levende med aktivitet? Bakken peker på at aktivitetsspøkelset er blitt helsemyndighetenes nye religiøse tro. Jeg vil vise til at det er god dokumentasjon for positive effekter av fysisk aktivitet, inkludert trening, med hensyn til livskvalitet, fysiske, psykiske og sosiale funksjoner hos eldre mennesker. Det handler om noe annet enn bare tro eller «vitenskapelige selvfølgeligheter» - hva nå dette måtte være? Empirisk forskning gir lite støtte til Bakkens uttalelser. Selvsagt skal eldre mennesker få lov til å bestemme når nok er nok. Vi som helsearbeidere skal være oppmerksomme på beboernes egne ønsker, og vi skal bidra til at eldre mennesker legger liv til årene og ikke bare år til livene. 

 

Astrid Bergland er professor, leder av forskergruppen aldring, helse og velferd

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse

«Gjermund Forfang Rongved viser hvor lett det blir for president Joe Biden å kjøre Norge forlengs og baklengs dit han vil ha oss.»
«Når synlighet og aktivitet hovedsakelig kun er mulig i digitale kanaler, er det ofte kun de kjente og etablerte som klarer seg.»