Annonse
00:00 - 14. august 2015

Ballong og betong

Den ene er vakker og litt dum. Den andre ordinært utseende, men smart. Nasjonalmuseets arkitekturutstillinger utfyller hverandre i det minste.

Luftig: Sverre Fehn så for seg at hans oppblåsbare paviljong skulle gi besøkende en pause fra forurensningen i Osaka. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli
Annonse

Jeg vet ikke hva som er den beste definisjonen av begrepet «å piske en død hest», men både modernismekritikk og kommunismekritikk kommer rimelig høyt opp på min liste. Og som en direkte konsekvens av dette er jeg fristet til å si at politikk-delen av Carlos Garaicoas utstilling Rommets politikk og poesi er fullstendig uinteressant. Dette er vel en smule ukorrekt å hevde, all den tid kunstnerskapet er representert på Venezia-biennalen, Dokumenta m.m., men utstillingen på Museet for samtidskunst oppleves passé og irrelevant.

Garaicoas materiale er byer og husene de består av, og vi serveres en rekke ulike prosjekter produsert fra år 2000 og frem til i dag. Ett viser i modell og tegninger et slags utopisk/dystopisk universitetsanlegg der studentene lærer effektivt, men frarøves sosial interaksjon. Et annet prosjekt er små, delikate og smykkelignende sølvstatuetter av henholdsvis KGB-hovedkvarteret, fangeleiren på Guantànamo, Gestapos bygning i Berlin et cetera. Et tredje består av fotografier av ruiner og ufullførte bygg fra kommunisttiden i Havana, der kunstneren har «bygget» videre med tråd festet til knappenåler.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Man fryser på ryggen av Ratkjes metalliske lydeffekter.