Annonse
00:00 - 14. august 2015

Åtte teser fra åtte timer ideologi

Reflekterende referat fra et maraton i politisk retorikk.

Oppskrift på ideologi: Putt to hundre mennesker, en politiker, Andreas Wiese og lydmann Mads Metz i et rom. La det koke i én time på ca. 45 grader. Servér. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Partilederforedragene 2015

Litteraturhuset i Oslo inviterte ni partier til å holde et timeslangt foredrag om visjoner og ideologi.

De ble utfordret på tre temaer:

Hva skal vi leve av etter oljen?

Skal vi bruke politiske virkemidler for å hindre ulikhet?

Og hvordan vil klimaendringene påvirke miljøpolitikk og byutvikling?

Senterpartiet takket nei til å delta.

Morgenbladet strømmet foredragene direkte, og Sigve Indregard har skrevet analyser av hvert enkelt foredrag fortløpende. Alle videoene og analysene kan hentes på morgenbladet.no/2015/partilederforedrag.

På én uke, fra 5. til 12. august, mens sensommersolen stekte over Litteraturhusets uteservering, holdt seks partiledere, en nasjonal talsmann og en nestleder hver sine timeslange foredrag om visjoner, ideologi og Norge i 2040.

På de fleste av foredragene var den to hundre seters salen full, på enkelte kom det så mange at en ekstra sal ble åpnet for de som ville sitte og se det hele via videolink.

Noen få mennesker så alle foredragene. En mann i dress og slips. Lydmannen. Litteraturhusets sjef Andreas Wiese. Og undertegnede journalist. Da døren ble lukket etter siste foredrag, hang det åtte teser igjen, spikret i den tunge luften oppunder taket i salen Wergeland.

 

En: Enig og tro til Den nordiske modellen faller. Partiene benytter anledningen til å legge inn sin hjertesak som kjernen av modellen. For Høyre er det effektivitet, omstilling og fleksibilitet. For KrF familiepolitikk, sykehus og bistand. For Arbeiderpartiet er det sterke fagforeninger og trepartssamarbeid. Alle er enige om at tillit er bra, og at tillit har noe med den nordiske modellen å gjøre.

Hyllesten til modellen er en slags «norsk eksepsjonalisme», og på samme måte som den amerikanske spiller ideen en dobbeltrolle: På den ene siden forklarer den nordiske modellen hvorfor Norge er annerledes, og på den andre siden er modellen i seg selv blitt et mål som styrer hvilke løsninger politikerne foretrekker. En slik universell forklaring tilslører vel så ofte som den opplyser. Det de egentlig mener, er at tillit er bra. Men det høres kanskje litt for selvfølgelig ut.

 

To: Ingen taper. I motsetning til gamle statsvitenskapelige teorier om at demokratiet er rituell interessekamp mellom klasser, stender eller grupper, er gruppemotsetningene helt forduftet. Ingen sier at de fattige må prioriteres over de rike, de norske over de utenlandske, bønder foran motorveier, syklister foran bilister, kapitalister foran lønnsmottakere. Moderne politikk drives med det premisset at alt som er bra er bra for alle. Det er konsekvensen av å drive politikk i et land med en enorm middelklasse.

 

Tre: Høyre og Frp – kanskje er de like, men det er utenpå. Siv Jensens og Erna Solbergs foredrag er fascinerende ulike. Erna Solberg ramset opp en lang liste av totalt ukontroversielle mål og idealer. Hun understreket at hun var veldig fornøyd med å finne løsninger underveis, og at hun var glad for at konservatismen ikke har noen store, overordnede mål. Og så snakket hun om alt som er bra og kan bli litt bedre. Hun sa: «Og så mener jeg at et av de kanskje absolutt viktigste grunnlagene vi bør jobbe etter, er at vi i 2040 også skal være verdens beste land å bo i.»

Siv Jensen, derimot, var konkret, ideologisk og hadde en lang liste med ting som burde endres. Hun snakket om å bygge ut vannkraft i verneområdene og oljeplattformer i Lofoten, Vesterålen og på iskanten. Om at det måtte bli færre innvandrere i tiden fremover. Om å senke skattene.

Først på slutten ble det tydelig hvorfor disse to partiene kan dele regjeringskontorer. De snakket om god og gratis eldreomsorg, helsetjenester, skole og vei. De snakket om å øke produktiviteten for å styrke finansieringen av velferdsstaten. Det felles prosjektet deres er å finansiere en stadig større og bedre velferdsstat. Et pussig prosjekt for tidenes mest høyreorienterte, norske regjering, men like fullt et prosjekt.

 

Fire: Ideologi er et filter. En vanlig oppfatning om ideologi er at det er fasttømrede prinsipper som skal forklare alt. Men det virker mer som om ideologi arter seg som et filter mellom inntrykkene, verdens sprikende fakta, og de årsaksforklaringene vi velger å trekke mellom alle inntrykkene.

Erna Solberg snakket for eksempel om at vekstimpulsen fra oljen vil bli mindre i fremtiden. Uten videre hoppet hun derfra til at vi måtte finne veksten andre steder. Det er på slike steder, om man hører nøye etter på det som ikke blir sagt, at man kan se ideologien tyte ut mellom sprekkene. For hvorfor er det gitt, i møte med både menneskehetens skjevfordeling og klodens febertokter, at vi som er de rikeste skal jakte fortsatt vekst? Det kunne trengt et ideologisk og visjonært forsvar.

Filtereffekten vises også andre steder. Fremskrittspartiet og Venstre, for eksempel, ser ut på den samme verdenen, får vi anta. De ser begge mørke skyer som truer «våre verdier». Siv Jensen er sikker på at skyen er formet som en konservativ mulla, mens Trine Skei Grande ser tydelig at det er en islamhat-armé, ledet av Jimmie Åkesson.

Fem: Vekstkritikk er i vekst. Når småpartiene Rødt, SV, KrF og MDG snakker seg varme om klima og hva vi skal leve av i fremtiden, vender de seg til slutt til å redusere forbruksveksten. I Knut Arild Hareides ordbruk er dette «et samfunn som spør om innbyggerne vil ha mer, eller vil ha det bedre». Hos Bjørnar Moxnes er det formulert som at «produktivitetsveksten i fremtiden må tas ut som mer fritid, ikke mer privat forbruk».

Under det hele ligger en klar kritikk av å sette økonomisk vekst som mål for politikken. Den aksen i politikken kommer til å bli viktigere.

 

Seks: Fornuft er følelser. Det var Arbeiderpartiets Hadia Tajik, som vikarierte for partileder Støre, som sa det rett ut: «[I integreringsdebatten] er de opplevde forholdene like viktige som de faktiske. Følelser er like viktige for de som lever med de følelsene, som det virkeligheten er. Og akademikere i SV er blant de som, med respekt å melde, har problemer med å forstå det. Derfor sier jeg det en gang til: Følelser er like viktige som fakta.»

Det holder ikke at utlendingene ikke rent objektivt snylter på velferdsstaten, så lenge folk føler at de gjør det. Det er myntens bakside når politikken roterer rundt et mål om høy tillit (se den nordiske modellen): Når politikken søker å oppnå en vag og generell følelse, nemlig tillit, må politikere nødvendigvis ta hensyn til følelser. Og ikke nok med det: De er altså like viktige som fakta.

Dette er gamle sannheter i kommunikasjonsbransjen, og i reklamebransjen, og for så vidt i sosialkonstruktivistisk filosofi, «det finnes ingen annen virkelighet enn den medierte», som nå har tatt steget helt over i direkte, politisk retorikk. Blir da velgernes oppgave å finne ut hvem de tror er best egnet til å løse problemer som ikke faktisk eksisterer?

 

Sju: Til siste dråpe. Fremskrittspartiets leder Siv Jensen vakte oppsikt med sin uttalelse under partilederforedraget om at verden trenger hver dråpe olje og gass som vi kan få ut av norsk sokkel. Hun la til grunn at den norske økonomien slett ikke kom til å være på avrusing fra oljeeventyret om 25 år, og at vi måtte lete både lenger nord, lenger ned og nærmere land. Som bevis for at dette var sant, mer enn som argument for at det var fornuftig, viste hun til at det internasjonale energibyrået forutsetter en stadig vekst i energietterspørselen, og at halvparten av denne energien vil komme fra fossile kilder også i 2040.

Arbeiderpartiets Hadia Tajik gjorde narr av Siv Jensens uttalelse i sitt foredrag. Det var overraskende, for så vidt man kan lese seg frem til, er Arbeiderpartiets politikk, i grove trekk, den samme. Tajik snakket i stedet om hvor viktig det var at utvinningen av olje blir mer miljøvennlig. Det er ikke Siv Jensen uenig i.

Med Høyre, Frp og Ap på denne linjen, skal det et jordskjelv til for at Norge senker utvinningstakten. Oljealderen er langt fra over.

 

Åtte: Spillet kjeder selv politikerne. Politikk skiller bedre når politikerne snakker om hva vi skal leve for, ikke hva vi skal leve av. Alle lederne holdt sine delforedrag om norsk økonomi, og de var tilsynelatende like: I fremtiden får vi grønne industrier, det vil kreve mye kompetanse, vi har heldigvis mye kompetanse (takket være den nordiske modellen og/eller oljeindustrien), omstilling er viktig, omstilling krever tillit, og det har vi heldigvis (takket være den nordiske modellen).

Om noen skulle trenge å få troen tilbake på politikken, anbefales det å spole til de delene der politikerne snakker om holdninger og verdier, deres drømmer og frykter. Det er her politikken beveger.

Det er disse øyeblikkene som står igjen, som da Trine Skei Grande møtte hundrevis av hval i en båt på iskanten, og skjønte hvorfor den var viktig. Siv Jensens opplevelse av at Frp står alene om å reagere på at liberale verdier blir utfordret. Bjørnar Moxnes‘ drøm om at kortere arbeidsdager vil gi menneskene overskudd til å engasjere seg i andre mennesker. Hadia Tajik som reflekterer over hvorfor hun neppe ville blitt nestleder i Pakistans nest største parti, om familien hennes hadde forblitt der. Knut Arild Hareide som ser linjer fra kristningen av romerriket til dagens menneskerettigheter. Audun Lysbakkens «vi tror vi lever av oljen, men vi lever egentlig av damer». Rasmus Hanssons utbrudd om at vi trenger «en stor snuoperasjon og har helvetes dårlig tid».

Man trenger ikke være enig i resonnementene. Men man kan tydelig se at noe står på spill for den som snakker. I stedet for at alt er et spill. Det er ikke det for dem, og det er ikke det for oss.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Aktuelt