Debatt

Vi trenger Cinemateket

Til statssekretær i Kulturdepartementet, Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

I avisen denne uken leste jeg at Cinemateket skal flyttes ut fra Filmens hus og at det står i fare for å bli lagt ned. Jeg er en av mange som er bekymret over dette, og vil i den anledning sende deg noen ord om viktigheten av å bevare denne type sted i Oslo.

Cinemateket er ikke bare inspirasjon og underholdning, det er også talentutvikling.

Jeg har alltid vært en kinogjenger, og i ungdommen var Cinemateket en trøst – der det lå i kjelleren på Grev Wedels plass. Der var det en ny verden som åpnet seg og som viste at det fantes noe annet der ute enn det jeg så i Bærum, stedet jeg vokste opp. For Cinemateket hadde et annet filmprogram enn det som gikk på kino. Det var fransk new wave, engelsk kitchen sink, norsk noir, italiensk mondo cane, svensk drama og ikke minst dokumentarfilmer. Det var debatter og seminarer, blant annet om hvorfor det blir god film i Danmark og ikke i Norge («slik må dere aldri starte en debatt», sa en av de danske talerne). Det var Lars Von Trier og det var underkjente kvinnelige regissører.

Nå besøker jeg Cinemateket på en annen måte. Noen ganger med barna mine. Vi har sett E.T. og Charlie Chaplin akkompagnert av pianist. Vi har vært på Lotta fra Bråkmakergata og japansk animasjon. Vi har feiret Halloween og truffet Darth Vader. Cinemateket er et befriende sted å gå med barn. Lyden er ikke overveldende og de er ikke utslitt av reklame og forfilmer før filmen starter. Selv om vi også går på vanlige kinoer er det et godt og annerledes alternativ.

Forrige uke så jeg The New Rijksmuseum, en film som omhandlet ombygningen av museet ved samme navn i Den Haag. Filmen er en del av Cinematekets «Museumsopplevelser», der de viser filmer om museumssamlinger verden over. En ansatt fra Nasjonalmuseet fortalte publikum – det var mange arkitekter der – om planene for det nye Nasjonalmuseet i Norge.

Dagen etter ble filmen om Kunsthistorisches Museum i Wien vist. Eldre par som hadde besøkt museet ville se «bakomfilmen». Tre unge gutter var der også. Kanskje studerte de kunst, arkitektur eller tysk. Hva vet jeg? Selv er jeg i planleggingen av en ny film om museer og brukte det mest som research.

Denne delen er jeg litt skamfull over. Noen ganger har jeg hemmeligholdt filmer jeg vet at kommer. Filmer som er så gode og inspirerende at jeg er sikker på at de kunne reddet en kollegas prosjekt på ville veier om de bare hadde sett akkurat den filmen. Andre ganger har det skjedd at en film har blitt en så viktig inspirasjonskilde at jeg har holdt den for meg selv. Slik man gjør om man finner et godt sted for å sanke sopp eller bær. Cinemateket har hatt masterclasses med Ulrich Seidl, The Yes Men, Claire Denis og Shirin Neshat. Filmvisninger, diskusjoner og foredrag. Alt på et sted der det finnes gode kinosaler og mye kunnskap. Slik er Cinemateket. Ikke bare inspirasjon og underholdning, men også talentutvikling.

Nylig så jeg Montage of Heck, en dokumentar om Kurt Cobain. Salen var full av ungdommer som er der jeg en gang var, som kanskje er på utkikk etter det samme jeg en gang var. Den beste opplevelsen har nå allikevel vært den russiske versjonen av Krig og fred. Et seks timers epos over Tolstojs bok. En film der originalkopien er blitt så skjør at det var så vidt det gikk. Kanskje blir den aldri mer vist. Salen var full både ved start og slutt.

På tirsdag var jeg på Cinemateket igjen. De viste Anja Breiens Arven. Breien snakket om filmene hun har skapt, om å være kvinnelig regissør og hvordan filmmiljøet har forandret seg. Filmen var fantastisk. Skuespiller og hovedrolleinnehaver Espen Skjønberg var der også. «Dette var din beste filmrolle,» sa Per Haddal. Espen forlot salen etter en stund. Å se seg selv slik en var for 36 år siden kan være en påkjenning for enhver. Regissøren Eskil Vogt var der også. Jeg har sett ham der før – i samtale med Joachim Trier og Anja Breien, der de snakket om film og Frankrike.

Hele verden befinner seg i disse to salene. Hver dag unntatt mandag. Det er ikke for alle, men det er viktig.

Vi trenger Cinemateket i Filmens Hus i Oslo. Vi trenger det til alle disse tingene.

Med vennlig hilsen
Birgitte Sigmundstad
Kunstner og regissør

Mer fra Debatt