00:00 - 24. juli 2015

Til Beckett bord

Samuel Beckett har mye å by den som venter på noe godt.

Samuel Beckett (1906–1989) ble født i Dublin og døde i Paris. Bortsett fra at jeg på visse restauranter, når maten lar vente på seg, minnes hans mest kjente og absurde teaterstykke, Mens vi venter på Godot (1948), er ikke Beckett den man først og fremst forbinder med mat og bordets gleder. Mens vi venter på Godot er dog herlig dramatikk. Den sentrale og fraværende meningen er en evighetsmaskin som stumt produserer uante muligheter.

Men Beckett knyttes snarere til en modernistisk strenghet, med assosiasjoner til narrativ magerhet og nærmest semantisk anoreksi, særlig i siste del av forfatterskapet, hvor handling og språk skjæres inn til beinet. Med andre ord: en sterk språklig reduksjon. Innenfor matlaging er imidlertid det å redusere synonymt med å koke noe inn slik at det konsentreres, intensiviseres og får mer smak. Man må selvsagt stanse før det hele svir seg, og akkurat dét er en kunst. Å vite når kulturen er à point. Beckett mestrer det. Han er en chef i betydningenes kjøkken.

 

Annonse