Annonse
00:00 - 03. juli 2015

Sirkler og stråmenn

Annonse

I forrige utgave av Morgenbladet mottok jeg kritikk for resonnementene i essayet «Et eiende vesen» (Morgenbladet, 19. juni). Ingenting gleder meg mer. I essayet hevder jeg at sivilisasjonens gang ikke bare er «preget, men drevet av en lengsel etter institusjoner som respekter noe av det mest elementære ved menneskenaturen: eierskapet.» Dette er begynnelsen på et resonnement der jeg konkluderer med at vi trenger et nytt skattesystem. Et rettferdige skattesystem, hevder jeg, kan ikke ha til hensikt å utjevne forskjeller.

Hilde Bojer mener at rettferdighetsteorien min er ubrukelig ettersom den krever at den «økonomiske fordelingen før skatt» er «rettferdig». Derfor er det rettferdig å utjevne forskjeller, sier hun.

Med rettferdige institusjoner som behandler alle likt er det logisk umulig at den økonomiske fordelingen før skatt er urettferdig.

Dette er et klassisk sirkelargument. Det er ikke rart Boje konkluderer med at det er rettferdig å utjevne forskjeller når hun forutsetter at det eneste som er rettferdig, er økonomisk likhet. Men for at noe skal være urettferdig, kreves det at en part har gjort urett mot en annen part.

Med rettferdige institusjoner som behandler alle likt, slik jeg forutsetter, er det logisk umulig at den økonomiske fordelingen før skatt er urettferdig. Hva er uretten? Hvem har begått den?

Annen kritikk er gjenoppliving av gamle liberalistiske stråmenn. Dette ser man i Nils Hallvard Korsvoll sin kritikk så vel som i Bojes. Sistnevnte kaller eksempelvis Robert Nozick min «tankefelle». Men jeg bruker mye plass på å utvikle en mer kompleks forståelse av eierskap enn det Nozick anvender. Dermed ender jeg ikke opp med mennesker som isolerte øyer. Så hvorfor bruke anti-Nozick-argumenter mot det jeg skriver?

Jeg hevder eksempelvis at vi ser eierskap i de næreste relasjoner. Dette kaller jeg «et gjensidig eierskap». Merk eiendomspronomenet: Jeg sier at kjæresten er min og omtaler meg selv som hennes. Fellesskapet ville vært kraftløst – ikkeeksisterende – uten gjensidig eierskap. Det å ha «fellesskap» med hverandre er å dele et «eierskap» over hverandres liv.

Tenk bare på en familiemiddag. Den eneste grunnen til at du bryr deg om den sære tanten, at du i det hele tatt gidder å sitte rundt bordet, er at hun er din tante. Og du er hennes tantebarn. Dere deler et gjensidig eierskap som binder dere sammen, skaper et fellesskap.

Det gjensidige eierskapet innebærer at jeg ikke kan gjøre som jeg vil med meg selv, som blant annet Nozick tillater. Jeg må ta høyde for kjæresten min. Da er vi i ferd med å kunne utforske noen spennende resonnementer. Dersom kjæresten min har eierskap over meg, er det ikke da slik at jeg faktisk har reelle plikter overfor henne? Som å ta vare på henne? Det betyr i så fall at denne ideen om gjensidig eierskap også kan begrunne samfunnsmessige plikter på en ny og sterk måte. Men dette skal jeg utforske og begrunne ved en senere anledning.

Andreas Masvie
Skribent og student ved Norges Handelshøyskole.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt