00:43 - 10. juli 2015

Sensasjonen og oppvasken

Jeg var en politiker som Norge ikke trengte, mente noen. Men hvem skal kunne stille disse spørsmålene om ikke politikerne kan?

Illustrasjon: Espen Friberg / Yokoland

Noen «lekket» informasjon som ikke var ment for offentligheten, men for noen få kolleger. Når journalisten og redaksjonen bestemmer seg for å bruke stoffet, er det fordi de kan lage et oppsiktsvekkende oppslag om Venstre-politikeren som ikke liker at en gutt med Downs syndrom inkluderes i skolen. Og Downs syndrom vekker jo, som vi vet, mye sympati.

 

At primærkilden er et internt notat, gir det hele karakter av avsløring og sensasjon. Dette gir et godt grunnlag for at oppslaget kan få mange klikk og sinte kommentarer, noe som er en gevinst for journalisten og mediet han representerer. En overskrift om at en Venstre-politiker vil fjerne en elev med Downs syndrom fra klasserommet, fungerer dessuten i så måte mye bedre enn at en Venstre-politiker ønsker bedre inkludering for en elev med Downs syndrom – som for øvrig er autist i tillegg, men det nevnes ikke, for det vekker jo ikke like mye sympati som Downs syndrom.

Annonse

Kjetil Jakobsens artikkel om Norges vei til velstand og sosial likhet trenger noen utfyllende kommentarer.